Mange bruker toalettet som søppelbøtte.

Hvis utslippene av plast fortsetter vil det i 2050 vaere mer plast enn fisk i havet, ifølge forskning. Det kan du vaere med på å motvirke.

– Det er en misforståelse at du må legge om hele livet for å bli mer miljøvennlig. Vi kommer langt om alle tar ett eller to grep, sier zoolog og formidlingsleder ved Agder naturmuseum, Kari Fiskvatn.

Plastsøppel i havet er som kjent et enormt miljøproblem. Over åtte millioner tonn plast havner i havet årlig, ifølge en rapport fra World Economic Forum. Det betyr 15 tonn plast hvert minutt, døgnet rundt. Forskerne bak rapporten skriver også at det i 2050 vil vaere mer plast enn fisk (etter vekt) i havet.

Et av de største problemene for økosystemet er imidlertid den såkalte mikroplasten – plastbitene som er mindre enn fem millimeter.

– Forskning viser at vi får i oss mikroplast gjennom skalldyr og fisk, og det er ekkelt. Ved å rydde strendene kan vi stoppe makroplasten fra å bli mikroplast i havet, sier Fiskevatn.

Men mikroplast finner du også i alt fra klaer til kosmetikk, så det er mye folk kan gjøre i hverdagen hjemme. Faedrelandsvennen har spurt zoologen om hennes råd for et mer miljøvennlig hjem, og her er hennes tips. ●●Det meste av avfallet på strendene i Sør-norge er plast fra landbaserte kilder som husholdninger, ifølge data fra strandryddeaksjoner. Det første tipset er derfor enkelt:

– Veldig mange bruker doen som søppelbøtte, og det må vi unngå. Tross gode renseanlegg, føres store deler av plasten rett i havet. Det eneste som skal i do er det som kommer ut av oss og dopapir. Ikke ting som våtservietter og bomullspads, sier Fiskvatn.

Fiskevatn presiserer at mye er gjort om man også er påpasselig med å sortere søppel. ●●Klesplagg av akryl, polyester og fleece inneholder ofte store mengder mikroplast. En rapport fra Verdens naturvernunion viser at 20–35 prosent av mikroplasten i havet skyldes fiber fra klaer.

– Foruten å kjøpe mindre klaer kan du velge klaer uten plast, blant annet med naturfiber. Du kan også velge en frontmatet fremfor en toppmatet maskin og gå til innkjøp av filterposer til vaskemaskinen.

Filterposer til vaskemaskin får man i dag kjøpt på de fleste tekstil- og interiør butikker i Norge. Fiskvatn legger til at mikroplast fra klaer også flasser av mens de brukes og samler seg i husets hybelkaniner, så jevnlig støvsuging er å anbefale. ●●Visste du at både tannkremen og rynkekremen din kan inneholde mikroplast? Disse partiklene er så små at de ikke fanges opp av renseanleggene.

– Kjøp produkter med det nordiske kvalitetsmerket «Svanemerket», det er en garanti på at produktet ikke inneholder plast. Hvis ikke kan det vaere fornuftig å sjekke innholdsfortegnelsen. Produkter som inneholder «nylon» og stoffer som begynner med «poly» inneholder mikroplast, sier Fiskvatn. ●●Ifølge Miljødirektoratet bruker hver av oss i gjennomsnitt 190 plastposer årlig. Data fra strandryddeaksjoner viser også at plastposer er nummer tre på funnlisten i Vest-agder.

– Plastposer er et kjempeproblem i verden. Ta heller i bruk stoffposer du kan bruke mange ganger, eller sy dem selv. Det samme gjelder posene til frukt og grønt. Du kan også etterspør mindre plast og flere varer i løsvekt på butikken. ●●Bare i USA brukes det mer enn 500 millioner sugerør hver dag, ifølge NBC News.

– Si nei takk til engangsbestikk når du bestiller mat, ta med deg vannflaske og kaffekopp i stål hjemmefra, sier Fiskvatn.

Et alternativ til plastfolie og engangsservise av plast er materialer laget av bio-plast eller bivoks. ●●Rundt 8000 tonn mikroplast dannes i Norge hvert år, og rundt halvparten av dette havner i havet.

Ifølge Miljødirektoratet kommer hele 2500 tonn fra bildekk, noe som gjør kjøring til den verste kilden til mikroplast.

– Det har blitt sagt lenge, men det er fortsatt veldig gjeldende. Ønsker du å spare miljøet vil det hjelpe stort om alle kjører mindre, sier Fiskvatn.