Etabler et nytt nasjonalmuseum i Kristiansand
Bjørneboes og Protestfestivalens by bør omskape Eg asyl til et nasjonalt museum viet psykiatriens mangslungne historie.
Sørlandet sykehus planlegger nytt bygg for tjenester til mennesker med psykiske lidelser, og vil med det skape mer fremtidsrettede psykisk helsetjenester. En del av bygningsmassen som forlates, ble ferdigstilt i 1881. Det gamle asylet er i dag fredet, og det er uklart hva som skal gjøres med den gamle bygningsmassen når det nye bygget står ferdig i 2020.
Mitt forslag er å etablere et museum i det gamle Eg asyl viet forstyrrelsens historie.
Ethvert samfunn er avhengig av en viss orden, og regulerer dette gjennom lover og regler, men også gjennom mer uformelle normer og sosiale konvensjoner. Det gir innbyggerne rettigheter og plikter, og skaper forestillinger og forventninger om en form for normalitet.
I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 ble deler av psykiatriens historie beskrevet som skammens historie av statsviterne og menneskerettighetsaktivistene Sigmund Aas og Thomas Vestgården. Denne historien har mange fortellinger og ulike perspektiver, men den er en del av vår kulturhistorie
som sjelden løftes frem av storsamfunnet. Det er dumt.
Iet samfunn der en økende del av befolkningen føler at de ikke passer inn eller hører til, trenger vi et museum som kan hjelpe oss til å få et bedre grep om vår egen tid. Vi trenger et museum som viser hvordan samfunnet gjennom historien har håndtert mennesker som av seg selv eller andre har blitt beskrevet som for eksempel avsindige, idioter, åndssvake, sinnssyke, verstinger eller forstyrrede.
Jeg foretrekker å snakke om forstyrrelsens historie når det dreier seg om vår felles historie om normalitet og vår behandling av dem som faller utenfor de til enhver tid gjeldende definisjoner av det normale. Forstyrrelsens historie er historien om mennesker som har utfordret samfunnsordenen, og som av seg selv eller andre har blitt beskrevet som forstyrrede.
Ingen har så langt påtatt seg ansvaret for å samle inn materiale og formidle denne historien, og slik bidra til å skape refleksjon om samfunnets trang til å skape orden. Mange opplever denne trangen som et ordenspress.
Historien speiler vår egen samfunnsutvikling, og gir tilgang til viktige innsikter og betydningsfull kunnskap i det kontinuerlige arbeidet med å skape et samfunn med plass til alle. Den gir tilgang til forståelser av norske verdier og idealer, av hva vi godtar og ikke godtar.
Norge har ikke et nasjonalt museum som tar vare på denne historien. Vi har dermed heller ikke en samlet oversikt over de institusjoner som er bygget og de praksiser som samfunnet har utviklet for å opprettholde orden.
Kristiansand fremstår som et egnet sted for et museum viet forstyrrelsens historie. Hermann Wedel Major kom fra Kristiansand, og han var mannen bak Norges første «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining». Han la også grunnlaget for den store asylbyggingen i Norge på slutten av 1800-tallet.
Byen er også hjembyen til forfatteren Jens Bjørneboe. Han brukte mye av sitt forfatterskap til å utforske og beskrive livene til dem som utfordret samfunnsordenen. Kristiansand huser også Protestfestivalen som hegner om verdien og betydningen av ikke alltid å vaere helt A4.
Eg asyl og senere Eg psykiatriske sykehus fungerte som et felles sykehus for Aust- og Vestagder fra 1881 til 1978. Etter sykehusreformen i 2001 og frem til i dag har igjen psykisk helsevern vaert samlet under en paraply på Agder. Et forstyrrelsens museum på Eg blir et museum for hele Agder, det eneste i sitt slag i Norge, og slik sett et nasjonalt museum.
Det legges planer for en ny helseby på Eg, og et museum på stedet vil minne oss om tidligere tiders helsetjenester når fremtidens helsetilbud utformes. Universitetet i Agder har nylig overtatt ansvaret for Agder naturmuseum og botaniske hage, og med det landsdelens eneste naturhistoriske museum. Universitetet kan også påta seg ansvaret for et kulturhistorisk museum på Eg.
Det er også naturlig å tenke seg et at det nye museet samarbeider med Aust-agder museum og arkiv, Vest-agder museet, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Stiftelsen Arkivet og Statsarkivet.
Jeg ser for meg at et nytt museum kunne vaere klart før Eg Asyl fyller 150 år i 2031, og deltar gjerne i en arbeidsgruppe for å utrede dette.
Et forstyrrelsens museum på Eg blir et museum for hele Agder, det eneste i sitt slag i Norge, og slik sett et nasjonalt museum.