Kan holde seg kaldt to måneder til
Meteorolog Tarjei Breiteig tror vi vil få kaldere vaer og mindre nedbør enn normalt i Agder i én til to måneder framover.
– Dette er egentlig litt komplisert, understreker Tarjei Breiteig, meteorolog hos Agder Energi.
Han forklarer at sterke vestlige vinder går i bane 50 kilometer over oss, i stratosfaeren. Når store luftbølger treffer disse vindene, kan de vestlige luftstrømmene bryte sammen.
POL-LAVTRYKK
Sammenbruddene legger da føringer for lavtrykkene over Skandinavia, og lavtrykkene begynner å gå mer i retning mot Sør-europa.
– Da vil flere små lavtrykk fra polområdet komme inn over oss og danne kald luft, forklarer meteorologen.
Han sier at dette historisk sett i 75 prosent av tilfellene fører til en to-månedersperiode med i snitt lavere temperatur og mindre nedbør enn det som er normalen.
1–2 MÅNEDER IGJEN
Ifølge Breiteig har vi akkurat innledet en slik periode nå – her i Skandinavia og på Sørlandet. Vi kan dermed forvente én til to måneder med den nevnte vaertypen.
– Vi kan få milde dager også – og dager med nedbør. Noen dager blir milde, noen blir kalde. Men summen av det hele blir at det i snitt vil bli mindre nedbør og lavere temperatur en normalt, oppsummerer han.
– Vi har hatt mye større snøfall i deler av Agder i det siste enn det har vaert på 50 år. Ting tyder nå på at nedbøren reduseres betraktelig framover, i én til to måneder til. Til helga meldes det eksempelvis om iskaldt vaer på kontinentet, fortsetter meteorologen.
– BRA FOR AGDER ENERGI?
– Er dette bra for Agder Energi?
– Vi lever jo av nedbør, så når nedbøren stopper mister vi råvaren vår.
– Samtidig blir det vel faerre linjer som ryker som følge av snøtunge traer?
– Sånn sett er det positivt. Agder Energi Nett og mange strømkunder har hatt en ekstremt krevende situasjon som følge av dette, sier meteorologen.
Agder Energi planlegger sin kraftproduksjon og sin øvrige beredskap ut fra blant annet vaermeldingene til Breiteig.
STØTTER VARSELET
Bjart Eriksen, statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt, forteller at fenomenet som Tarjei Breiteig beskriver kalles «sudden stratospheric warming», eller «plutselig stratosfaerisk oppvarming» på norsk.
– Temperaturen kan stige flere titalls grader, 20–40 grader, oppe i stratosfaeren – i hele stratosfaerelaget, forklarer han.
Stratosfaeren påvirker troposfaeren. Troposfaeren strekker seg fra bakkenivå og til cirka 15 kilometers høyde over oss. Det er der vaeret blir til, hvor skyer blir til og nedbøren dannes.
– Jeg støtter Tarjei Breiteig og hans uttalelser om hvordan stratosfaeren oppfører seg nå. I de fleste tilfeller blir vaeret kaldere og tørrere. Usikkerhetsmomentet er hvor lenge fenomenet vil vare, sier Eriksen.
NYTTIG FOR INDUSTRIEN
– Hvem er denne vaerinformasjonen nyttig for?
– Blant andre Agder Energi kan jo planlegge sin produksjon. Kraftkrevende industribedrifter, som ikke har kontinuerlig produksjon, kan justere produksjonen i henhold til strømprisene. Plutselig stratosfaerisk oppvarming fører til at strømprisene går opp, fordi folk flest bruker mer energi til oppvarming når det blir kaldere, sier meteorologen.