Fortsatt henger det rundballer i traerne
Fortsatt henger det rundballer i traer etter høstens flom. Nå skal det lages flomkart for å hjelpe bøndene og andre til neste gang vannet kommer.
Fortsatt henger det rundballer i traerne etter høstens flom. Nå lages det flomkart for å vaere forberedt på neste flom.
– Vi glemmer fort hvor høyt vannet kom. Og når det var i 1892 at elva gikk over sine bredder på denne måten, er det nødvendig å dokumentere for framtidige generasjoner hvordan dette var, sier ordfører i Marnardal, Helge Sandåker.
Kommunen var sammen med Kristiansand den som ble hardest rammet av flommen i oktober. I landbrukskommunen var det spesielt synet av rundballene som ble tatt som var det mest påfallende.
Det er anslått at rundt tusen slike ble tatt av vannet som forsvant nedover Mandalsvassdraget.
Nå har kommunen bedt fylkesmannen og Norges Vassdrag og Energidirektorat lage flomkart som skal fortelle bøndene hvor høyt opp de heretter må plassere rundballene.
EKSTRAARBEID
– Det bør vaere et raskt og konkret tiltak som er viktig å få på plass, sier bonde og styremedlem i Vestagder Bondelag, Sjur Lauvdal.
Flommen tok rundt hundre av hans rundballer, noe som skapte masse ekstraarbeid og tapte penger.
– Men det kunne gått mye verre både hos meg og andre gårder. Vi fikk et forhåndsvarsel som gjorde at mange rundballer ble flyttet. Men ingen forutså at det skulle komme så fort og så høyt, sier han.
I etterkant ble det foretatt en omfattende plastrydding nedover elva, og det meste er plukket opp igjen. Men fortsatt er det en hel del å se. Blant annet to rundballer like nord for Øyslebø både på bakken og i et tre.
– Så vi må ha en ny rydderunde til våren, fastslår Lauvdal.
STORE TAP
Han forteller at hver rundballe koster rundt 700 kroner å produsere.
– I tillegg opplevde mange bønder å få ødelagt byggverk og utstyr, sier han.
På toppen kom ødelagt avling, fordi tredje slåtten ennå ikke var tatt da flommen kom. Mange bønder måtte derfor kjøpe ekstrafôr. Ifølge Lauvdal ble ekstrakostnadene på flere hundre tusen kroner for enkelte bønder.
Tap av rundballene er noe som ikke dekkes gjennom naturskadeforsikringen.
– Så du kan trygt si at vi stod ikke akkurat frivillig og så på at rundballene ble tatt – det ble gjort en iherdig innsats for å få reddet så mange som mulig, sier Lauvdal.
SPRENGE VEKK FJELL
Ordfører Sandåker sier at flomkart er et tiltak. – Det er også nød- vendig å gjøre tiltak i terrenget for å løse opp i flaskehalser til neste flom, sier ham.
Store deler av Øyslebø lå under vann, blant annet på grunn av en innsnevring av elva like sør for tettstedet. Mens myndighetene tidligere har vaert skeptiske til å sprenge vekk fjell for å la vannet slippe lettere forbi, er det nå betraktelig mer forståelse.
– Det handler om skyte bort om lag 20.000 kubikk med fjell som demmer elva opp. Det er estimert til 4–5 millioner kroner å få gjort, sier han.
Han håper tiltaket blir gjort kjapt.
– Ny storflom kan like gjerne komme i år som om hundre år, påpeker Sandåker.
Landbruksdirektør hos fylkesmannen i Agder, Tore Haugom, sier initiativet om flomkart fra Marnardal er godt og noe han vil gripe fatt i.
– Da vil de instanser som har data rundt flommen og dens utvikling bli trukket inn, sier han.
Haugom sier at slike kart vil bli laget også for Torridalvassdraget og Storelva i Tvedestrand.