Fravaersgrense for voksne fra 2018?
Bedriftsforbundet jubler over den godt fungerende fravaersgrensen og nedgangen i fravaeret på skolen. Spesielt for yrkesfagelevene som skal ut i laere hos de små- og mellomstore bedriftene rundt om i det ganske land.
Nå mener forbundet det er på tide at Regjeringspartiene blir like modige hva angår fravaer for voksne i arbeidslivet. I 2018 skal Ia-avtalen reforhandles. Det kan bety milliarder i besparelser.
Vi mener det er på høy tid at også arbeidstakerne betaler en liten egenandel for korttidsfravaeret og ønsker en karensdag, eller kutt i sykelønnen ned til 80 prosent. Vi gikk tidligere i høst ut med en ny analyse som viste at AS Norge kan spare 15 milliarder kroner på å få sykefravaeret ned på svensk nivå. Om lag halvparten av våre medlemmer er lokale bedrifter med inntil fem ansatte. Ved hyppig fravaer får man en mye større belastning i produksjonen enn i større bedrifter. Da vil det at én av de ansatte er borte til enhver tid vaere et kjempeproblem. En ukes fravaer koster i tillegg arbeidsgivere rundt 15.000 kroner, mens den som er borte fra jobben, slipper «ustraffet» fra det. Er du ufør eller arbeidsledig får du 60 prosent av lønna, men hvis du er syk får du 100 prosent av den.
Evalueringsrapporten om fravaersgrensen fra Fafo viser at fravaeret for de elevene som er mest borte fra skolen er redusert med 30 prosent. På yrkesfag er dagsfravaeret halvert, mens timefravaeret er redusert med 40 prosent. I tillegg får faerre strykkarakter, og det er også faerre elever som slutter i løpet av skoleåret. Dette mener vi viser tydelig at det hjelper å stille krav. Vi tror samme logikk gjelder enten man sitter på skolebenken eller er ute i arbeidslivet. Ett år med fravaersgrensen har halvert dagsfravaeret og redusert timefravaeret med 40 prosent på yrkesfag. Bedriftsforbundet mener det er en svaert kompleks problemstilling dette med sykefravaer og sykelønn, men når sykefravaeret er så høyt sammenlignet med Sverige og andre Oecd-land, og utgiftene så høye, både for myndighetene og arbeidsgivere, trenger man en annen ordning. Dette handler tilsvarende fravaersgrensen om hvilke krav man stiller til folk. Kravet om å vaere på jobben når du faktisk kan.
Det snakkes lite om reformer som får ned offentlig utgifter, men mye om at det må skapes flere arbeidsplasser og at ingen må falle utenfor i skolen. Det norske sykefravaeret koster AS Norge cirka 37 milliarder hvert år. Hvis Norge får sykefravaeret ned på svensk nivå, kan man spare et sted mellom 15 og 18 milliarder kroner (tall fra Nyanalyse). Dette handler om velferdsstatens fremtid. Generasjonene etter oss bør også få nyte godt av det offentliges tilbud, slik vår generasjon har gjort. Regjerings Perspektivmelding burde vaere en vekker: Fra 2030 vil Norge mangle en inndekning på fem milliarder kroner i statsbudsjettet hvert år. Bedriftsforbundet mener derfor man må sette arbeidslinjen først, stille krav, og lage ordninger hvor det virkelig vil lønne seg å gå på jobben.
Vi mener Regjeringen står overfor et veivalg. Tør de ta i bruk modige virkemidler, som de har gjort med fravaersgrensen i skolen, eller vil de fortsette dagens kurs? Både Høyre og FRP har hoppet bukk over sykelønnsspørsmålet før valgkampen. Men nå etterlyser vi at de kommer i gang med arbeidet så fort som mulig. I 2018 skal Iaavtalen altså reforhandles. Muligheten til å gjøre endringer i et fastgrodd og kostbart system er nå. Det er ikke sikkert de får muligheten senere. ATLE THORSTENSEN Regionleder, Bedriftsforbundet Sør
Det norske sykefravaeret koster AS Norge cirka 37 milliarder hvert år.