Kildevern og digitalt selvforsvar

Ny teknologi gjør det både mulig og nødvendig å ta i bruk flere verktøy for å beskytte kilder som trenger det.

Jeg vil starte et annet sted enn i min egen yrkesgruppe. Det har hendt at jeg intervjuer politikere, og innimellom har kvinnelige politikere fortalt meg litt om hetsen de utsettes for. Det gjør inntrykk. Sjikane rammer menn også, for all del. Men disse fenomenene rammer skjevt.

Jeg har fått historier om kvinner som deltar i den offentlige samtalen og ikke bare mobbes på det groveste i åpne kanaler, men som også utsettes for direkte trusler om både ordinær vold og voldtekt, eller det bryter løs av slibrige henvendelser etter at noen har postet bilde av dem på en eskorteside. For noen blir prisen for å delta i den offentlige samtalen rett og slett for høy. De orker ikke stikke seg fram, og da har vi flere ofre enn dem som trekker seg tilbake. Da mister vi noe i demokratiet vårt.

Det slår meg at et digitalt selvforsvarskurs med fordel kunne blitt tilbudt dem som risikerer å utsettes for slikt, med temaer som hvordan man sporer en oppringning, hvordan man sikrer bevis når man får truende oppringninger og hvordan man finner ut hvem som står bak en anonym konto i et sosialt medium, som sprer sjikane. Noen av trollene der ute bør anmeldes og håndteres av politiet, og de trenger bevis for å kunne forfølge sakene. M en alle disse nye teknikkene har to sider. Når man jobber med journalistikk om kontroversielle saker, hender det man får behov for å lære kildene sine opp i noe av det motsatte: Hvordan kan du skjule at du foretar en oppringning? Hvordan kan du tipse oss anonymt? Hvo rd a n kan vi kommunisere kryptert med hverandre?

Som med all teknologisk kunnskap, er det fare for at denne kunnskapen misbrukes. Men vi slutter ikke å utvikle ny teknologi av den grunn. Jeg tror suksessfaktoren for å få til noe bra, er at den teknologiske utviklingen og de etiske diskusjonene utvikler seg videre samtidig.

Anonym kommunikasjon kan være både en plage og en velsignelse. I en del autoritære regimer er muligheten for sikker kommunikasjon en forutsetning for å kunne organisere nødvendig motstand, eller for å spre informasjon som korrigerer regimenes løgner. E ller et mer relevant hjemlig eksempel, for oss som er heldige å leve i et demokrati: Jobber man på en autoritær arbeidsplass med en dårlig leder som overvåker informasjonsstrømmen, kan det å lære seg sikker kommunikasjon gjøre at man får informasjon ut til journalister og andre, samtidig som man øker sjansen for å beholde jobben sin. I jobben med lokaljournalistikk, hører det heldigvis til sjeldenhetene at folk risikerer noe mer enn jobben ved å snakke med oss. Men det hender at trusselbildet er skikkelig alvorlig, og da må vi være forberedt på det. Når jeg har vært med på internasjonale samarbeidsprosjekter om kontroversielle saker, som Wikileaks-materialet da Aftenposten fikk tak i det for noen år siden, er vern av kildene våre et tema som er under sterkt press. Sverige har innført noe som ligner på det «digitale grenseforsvaret» som Norge nå diskuterer, og i praksis må man ta strenge forholdsregler for å verne kilder i elektronisk kommunikasjon over grensen. Fædrelandsvennen har opprettet en liten gruppe som jobber spesielt med undersø - kende journalistikk. Vi er fire personer i gruppen, men alle journalistene i mediehuset vårt driver fra tid til annen med undersøkende metode i sakene sine. Vi fire skal jobbe med en del spennende saker selv. Og vi skal bidra med metodekunnskap til resten av mediehuset. Vi har alle et behov for å oppdatere hva som er gode rutiner for å beskytte kildene våre. Og hva som er relevant i hvert tilfelle, avhenger av trusselnivået kilden befinner seg i. D e fleste av kildene våre er åpne. De behøver ikke ta noen spesielle forholdsregler i det hele tatt. Dere som ønsker å komme i kontakt, og som har behov for at ingen skjønner at vi snakker sammen, bør vurdere følgende: For det første: Ikke legg journalisten til som «venn» på sosiale medier. Betaler arbeidsgiver telefonabonnementet ditt? Ikke ring fra den telefonen. Og gjør du det likevel, bruk SIGNAL-APPEN, så samtalen skjer kryptert over telefonens datatrafikk og ikke blir synlig på samtaleloggen.

Skal du sende oss kontroversielle dokumenter på epost, ikke send noe fra jobbadressen din. Og vurder gjerne om det kan sendes kryptert. På kontaktsiden til «gravegruppa» har vi lagt ut et par alternativer til hvordan det kan gjøres.

De fleste tipserne våre har ikke behov for full anonymitet. Men noen har det, og vil ikke en gang fortelle journalistene hvem de er. Det som er helt nytt i Fædrelandsvennen i høst, er at vi har installert Securedrop-systemet. Dette er en løsning som gjør det mulig å lekke dokumenter til oss uten at verken vi eller noen andre kan finne ut hvor det kom fra.

Dette systemet er for dem som har spesielle behov, og vi håper selvsagt at også disse tipserne etter hvert vil ha direkte kontakt med oss. Men med Securedrop utvider vi verktøykassen vår. Kildebeskyttelse er sentralt, og vi må være gode på det for å kunne fylle samfunnsoppdraget vårt. F or å trekke linjen tilbake til bekymringen min innledningsvis: De teknikkene vi anbefaler å bruke for å gi oss tips på en trygg måte, er heldigvis lite egnet som verktøy for nettroll som vil spre sin sjikane mer anonymt. Men anonymitet på nett bærer med seg noen store dilemmaer, som vi som mediehus må fortsette å diskutere kontinuerlig. Samfunnet må på den ene siden slå ned på de verste trollene. Og på den andre siden legge

til rette for at vi kan verne de kildene våre som trenger det.

Jeg var glad da vi sluttet med de helt ufiltrerte, anonyme kommentarfeltene, som i en del tilfeller utviklet seg til kloakk i skriftlig form. Men selv nå når folk kommenterer saker under eget navn, er det ganske utrolig hva de kan finne på å skrive til hverandre. Kommentarfelt må røktes, og vi må stadig diskutere hva som skal til av teknologiske løsninger for å legge til rette for at ting blir bedre.

Akkurat nå håper jeg du kan tenke over at selv om vi ønsker at flest mulig av kildene våre skal være åpne, så vil vi også lytte til dere som av ulike grunner ikke kan være det. Det kan være aktverdige grunner til å kommunisere kryptert. A lle mennesker vet om noen gode historier som bør fortelles. Vi vil gjerne at du deler med oss.