Ytringsfriheten

Etter at den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte i Kristiansand har debatten virkelig tatt av både i aviser, TV og på sosial medier.

●● Nynazister, som den nordiske motstandsbevegelsen tydeligvis er, har en ideologi som går ut på å spre frykt. De bruker både verbale og fysiske trusler som virkemiddel for å oppnå frykt i befolkningen. Dersom jeg ikke tar helt feil så har vi en straffelov som inneholder lovbestemmelser om nettopp det med trusler og frykt.

Det er to bestemmelser i straffeloven som kan være aktuelle når det gjelder trusler. Det sies i straffeloven § 227 at man kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år dersom man truer med en straffbar handling, og at dette er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Etter straffeloven § 390a kan man straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år dersom man ved skremmende eller plagsom opptreden krenker en annens fred. I tillegg har vi Straffelovens § 185 som setter forbud mot å sette frem diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor andre mennesker på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse. Symboler regnes også som en ytring. Det betyr at det kan være straffbart å bruke for eksempel et hakekorsflagg eller en Kkk-uniform på offentlig sted, eller å fremsette lignende type ytringer som flagget eller symbolet representerer. Hvis noen bruker en Kkk-uniform på offentlig sted og dette blir anmeldt til politiet, må politiet foreta en vurdering av om straffelovens regler er brutt, og om vilkårene for å ilegge straff er tilstede. Brudd på straffeloven § 185 kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.

Ut fra dette perspektivet gjør jeg mine refleksjoner om hva som bør være en alminnelig oppfatning av ytringsfrihet og håndhevelse av loven. Den nordiske motstandsbevegelsen hadde tillyst en demonstrasjon i Fredrikstad. Etter det jeg har forstått var denne meldt til politiet der og de hadde ikke gitt tillatelse. Avslaget skal som utgangspunkt begrunnes og jeg ser ikke bort fra at kanskje politiet har nektet organisasjonen siden de helt klart signaliserer en holdning som åpenbart er med på å skape frykt og ikke minst , er skremmende og plag- som i forhold til alminnelig ro og orden. Med andre ord har politiet fattet en beslutning som, etter min mening, er av forebyggende art i forhold til ro og orden.

Alt tyder på at den nordiske motstandsbevegelsen har forstått avslaget og derfor unnlatt å gjennomføre demonstrasjonen, eller at de rett og slett var redde for at overmakten ville bli for stor dersom de gjennomførte uten tillatelse. Det var tross alt 300 politifolk i beredskap og som kunne settes inn som innsats. Det de imidlertid gjør er å reise til Kristiansand og der gjennomfører der. Hva er det så som gjør oss alminnelige borgere så opprørte over hendelsen og politiets handlemåte i Kristiansand?

Det som jeg tror er tilfelle og gjengs oppfatning i befolkningen er at vi alle er for en ytringsfrihet, men det er vanskelig å godta at trusler om vold, skremmende og plagsom opptreden skal kunne godtas som ytring. Jeg tror dette er en oppfatning som hele Norge kan slutte seg til og da forventes det en lik håndtering av alle politidistrikt. Når vi får vite at politimesteren i Øst har sendt beskjed til Agder politidistrikt om sitt avslagsvedtak i Fredrikstad, at de har mobilisert og har 300 politifolk som kan bistå Agder, så blir det for meg noe uforståelig at Agder skulle legge seg på en annen linje. Alt av reformarbeid i politiet har hatt som hensikt å skape en robust etat som kan takle de verste tilfeller og kunne stable nok ressurser ”på beina” i gitte situasjoner. Hvor blir det av en slik etat.

Det må være lov å stille spørsmål til justisminister, politidirektør og statsminister hva vi kan forvente av et politi opp mot slike organisasjoner og holdninger. Det mest oppsiktsvekkende er at politimesteren i Agder, som kanskje har et politikorps som er mest oppe å går på forebyggende tiltak i forhold til rasisme og radikalisering, ikke har sett dette perspektivet og takket ja til ressurser for å stoppe en slik demonstrasjon.