Trening reddet Tor-erling f
Nav ville uføretrygde, men i dag jobber Tor-erling fulltid og driver med triatlon på fritiden.
Året er 1985, stedet like utenfor Namsos. Redningsmannen TorErling Johansen henger 35 meter opp i luften og skal akkurat til å løfte et vått sete inn i Sea King-helikopteret han henger fra. Tor-erling er tilknyttet Redningstjenesten 330 skvadron på Ørland og har gjort mange lignende jobber. Dagen før har det skjedd et helikopterhavari, og nå ryddes det i vrakrester.
Med ett høres et smell. TorErling faller flere meter før han skjønner at kroken som fester ham til helikopteret har løsnet. Han lander rett på ryggen mot den knallharde havoverflaten.
BLE LAMMET
– Jeg hadde flaks. Hadde jeg landet på magen ville jeg garantert mistet livet. Det eneste som ble registrert av legene like etter ulykken var tre knekte ribbein og en punktert lunge, sier Tor-erling (58), som vi møter i hjemkommunen Skodje på Sunnmøre.
Noen uker senere er han tilbake på jobb. Men Tor-erling har smerter, og en dag blir han lam fra livet og ned.
– Det viste seg at jeg hadde tre brudd i ryggen, ett i en skulder og ett i nakken. Beinsplinter presset på nervene i ryggen og paralyserte meg.
Etter dette går det ti år med ti ryggoperasjoner. Ryggen blir delvis avstivet.
– Jeg var en aktiv løper før ulykken skjedde og mitt store mareritt var å bli lam. Heldigvis var lammelsen bare midlertidig. Likevel var skuffelsen stor da kirurgene fortalte meg at jeg aldri ville kunne løpe igjen.
Det var ikke bare kirurger som la begrensninger for Tor-erling. Tre-fire år etter ulykken foreslo en konsulent fra Nav å uføretrygde ham. Hun mente at han aldri ville bli i stand til å jobbe.
– Jeg protesterte, nektet, det var ikke snakk om, sier Tor-erling, og beskriver seg selv som den typen som blir trigget av at folk forteller ham at han ikke kan.
– Da vil jeg vise dem, at jo, det kan jeg.
SMERTER I SJAKK
Tor-erling, som alltid har vært fysisk aktiv, merket at fysisk trening gjorde ham godt, selv med avstivet rygg. Ti år etter ulykken insisterte han på å bli sendt til Rehabiliteringssenteret AIR i Rauland.
– Da begynte alt å snu for min del. Der lærte jeg at trening kunne holde både kroppen og smertene i sjakk. Det var under oppholdet på Rauland at jeg sluttet med kraftige smertestillende, som jeg hadde gått på frem til da.
Etter oppholdet på AIR tok TorErling seg jobb som ambulansesjåfør. Deretter ble han HMS-LEder, noe han fortsatt jobber som. I tillegg trener han ofte, både sykling, svømming og løping.
– Sluntrer jeg unna med treningen stivner ryggen helt i løpet av få dager, forteller han.
Treningsgleden har gjort at Tor-erling gjennomfører flere løp, ritt og triatloner hvert eneste år. Til sommeren sykler han Trondheim – Oslo for tjuende gang, han har vært med på Birkebeinertrippelen flere ganger, trippel-triatlonene Celtman, Norseman og Swissman har han også fullført flere ganger, i likhet med det ekstreme offroad sykkelrittet Offroad Finnmark på 700 kilometer. Denne sesongen planlegger han Amsterdam Marathon, Trondheim – Oslo og Offroad Finnmark. Men aller først Birken.
– Den skal jeg springe sammen med en kompis som har endret livsstil. Han har gått fra å være en kar i dårlig form på 111 kilo til å bli en sprek kar på 88 kilo.
Tor-erling har fått tilnavnet ekstrem-motivatoren i vennekretsen.
– Det er en fantastisk glede å se hva folk kan få til. De aller, aller fleste greier mye mer enn de tror, sier Tor-erling, som også har deltatt i flere ritt som ledsager på tandemsykkel for folk med ulike handicap.
Selv er han ikke i tvil om hvordan tilstanden hans hadde vært uten aktiv trening.
– Da hadde jeg sannsynligvis sittet i rullestol med store smerter.