Taper millionbeløp for andre år på rad
Sviktende inntekter og kutt i årsverk for Festspillene i Bergen.
– Dette er ikke en bærekraftig løsning på sikt. Vi kan ikke fortsette å gå med underskudd, sier festspilldirektør Lars Petter Hagen.
For andre år på rad går altså Festspillene i Bergen med underskudd. I fjor tapte festivalen nesten 1,4 millioner kroner på driften. For den 72. festivalen i rekken siden 1953, har styret budsjettert med et negativt driftsresultatet på 1,3 millioner.
Nåmå de ta tilsammen 2,3 millioner kroner fra egenkapitalen for å holde hodet over vannet, forteller Hagen.
– Det er rett og slett for å kunne opprettholde de kunstneriske ambisjonene vi har, sier han.
Solgte direktørboligen
Store deler av Festspillenes inntekter kommer fra det offentlige ved stat, kommune og fylke. Men selv omprisene har økt voldsomt de siste par årene, reflekteres ikke det i de offentlige tilskuddene, sier Hagen.
– Katastrofen er at staten ikke har pris- og lønnsjustert tilskuddene de siste åtte årene, mener direktøren.
For å finansiere det totale underskuddet, bruker de blant annet penger fra salget av direktørboligen i 2021. Her fikk Festspillene en gevinst på 3,86millioner kroner.
Samtidig jobber de med å kutte kostnader, forteller Hagen, og sier de blant annet har kuttet i antall årsverk over tid.
Siden 2017 er antall årsverk ned nesten 20 prosent, fra 21 til 17. Dette har skjedd uten oppsigelser, presiserer Hagen. Han mener likevel det er dramatisk.
– Vi er nå helt på grensen av hva som er mulig å få til med de folkene vi har, sier han.
Avviklet lønnsom ordning
I tillegg til å senke den reelle offentlige støtten til festivalen, strupte Støre-regjeringen en annen viktig inntektskilde for Festspillene. 2023 er siste regnskapsår der Festspillene får midler fra ordningen.
Solberg-regjeringen innførte i 2014 ordningen somga kulturaktører mulighet til å søke om en
på 25 prosent av det de fikk i privat støtte.
Festspillene har vært en av aktørene med størst utbytte av ordningen. I fjor sto private bidrag for nesten 30 prosent av festivalens inntekter, og siden 2017 har Festspillene hanket inn 21,3 millioner i ekstra offentlige midler.
Støre-regjeringen mente imidlertid at den var geografisk urettferdig, siden den ga aktører i storbyene mesteparten av midlene, og avviklet den i 2022.
Samtidig har den reelle verdien av det statlige tilskuddet, gitt gjennom Kulturdirektoratet, falt når man tar hensyn til prisveksten.
Bergen og Vestlandet lider spesielt av at den forsvinner, påpeker Hagen
– Hele Vestlandet blir preget av
Dette er ikke en bærekraftig løsning på sikt. Vi kan ikke fortsette å gå med underskudd. Festspilldirektør Lars Petter Hagen
bortallet fordi det er en mesentradisjon her.
– Gir folk mening
Hvis Festspillene skal ligge på samme inntektsnivå som i 2016, må stat, fylke og kommune til sammen bidra med minst ti millioner mer i støtte frem mot 2028, mener Hagen.
Han presiserer at han har respekt for de samfunnsmessige problemene knyttet til økonomien generelt.
– Men det er kortsiktig å kutte i kulturbudsjettet.
Det står for en forsvinnende liten del av alle offentlige budbonus sjetter, sier han.
– Man får så mye verdi igjen for hver krone brukt og som bidrar til fellesskapet. Det skaper felles opplevelser og gir folk mening i en hverdag som kan være utfordrende for ganske mange.