Slik forklares millionsmellen på Branns treningsbaner
– Vi er like fortvilet som alle andre over situasjonen, sier Torbjørn Iversen i Bergen kommune.
Snøen har bredt seg som en dyne over de kommunale fotballbanene på Nymark utenfor Brann Stadion.
Muligheten for å bruke banene på Nymark, kan bli stridens kjerne tirsdag. Da er det ekstraordinært årsmøte i Brann. Der skal det avgjøres om det blir kunstgress på Stadion eller ikke.
– Selv om vi får til å utvikle disse banene så godt som mulig er, så kan vi ikke tilby Brann gress av eliteseriestandard, sier Torbjørn Iversen, direktør for idrettsetaten i Bergen kommune.
Avviser tabbe
Disse signalene fra kommunen har fått Brann til å ønske kunstgress på kamparenaen. Fordi det er det eneste som kan gi Brann gode treningsforhold, på samme underlag som laget spiller kamp på, mener klubbledelsen.
Bergen kommune har prøvd å ordne gode treningsforhold til Brann, men ikke fått det til. Gressbanene som i 2019 og 2020 ble oppgradert for 11 millioner skattekroner er enn så lenge dårligere enn på lenge.
– Vi har en forventning om at det blir bedre i løpet av året, men uansett blir det ikke samme kvalitet som på Stadion, sier Iversen.
– Har dere gjort en tabbe med å bruke 11 millioner kroner uten å få et godt resultat?
– Jeg vil ikke si det. Banene er jevnere, har fått nytt toppdekke og vanningsanlegg. Dette vil komme Brann og eventuelle andre brukere til gode.
Branns daglige leder Vibeke Johannesen viser til at kommunen ikke har kunnet garantere gode treningsforhold på gress.
– Vi er blitt skuffet, gang på gang, sier Johannesen.
– Kunne dere ikke ventet og sett om gressbanene ble bedre i vår - arbeidet ble tross alt sluttført i fjor?
– Vi har vært tålmodige. Vi har hørt mange ganger at «det kan bli bedre», sier Brann-sjefen.
Slik var prosessen Iversen medgir at selv best case-scenario på Nymark er langt unna eliteseriestandard.
– Vi er like fortvilet som Brann for at dette er blitt som det er blitt, sier Iversen.
Enkelt forklart er sagaen om gressbanen på Nymark slik:
Bergen kommune valgte bare å avrette og legge nytt toppdekke på de to gressbanene utenfor Stadion. Resultatet ble dårligere enn forventet blant annet på grunn av maksimalt dårlig vær. Først mye regn, så en mild vinter før det kom en kald vår. Alt var lite fordelaktig.
Brann Stadion er bygget på et sted der det alltid har vært tørt land. Banene på Nymark, som navnet forteller, er nytt land. Bygget ved hjelp av at man dumpet masser for å fylle igjen Haukelandsvannet og myr.
Banen på Brann Stadion ligger 1,5 meter høyere enn Nymark. Det gir mer avstand til grunnvannet og bedre drenering.
Skulle man fått samme kvalitet på Nymark som på Brann
Stadion, mener kommunen at de måtte ha hevet Nymarksområdet med 1,5 meter. Dette ville krevd utskiftning av den eksisterende fyllmassen som blant annet inneholder boss. I tillegg måtte man kjørt til store mengder ny, lettere spesialfyllmasse. Ikke vanlig stein. Den jobben ble aldri kostnadsberegnet og seriøst vurdert av kommunen.
– Men vi kan med sikkerhet si at det ville blitt svært kostbart, sier Iversen.
Vanskelig drenering Nymarksbanene har også problemer med dreneringen. Årsaken til dette er at grunnvannstanden under Nymark blir holdt så høy som mulig.
Bakgrunnen for dette er at det gjennom Nymarksområdet går en underjordisk bekk som holder grunnvannstanden oppe. Dette for at de oppfylte massene skal holde seg stabile.
– Hadde ikke hulrommene i massene vært fylt med vann, ville det tørket ut, og man kunne fått enda større setninger i området. Utfordringen er dermed at grunnen allerede er fylt med vann, som hindrer overflatevannet å trenge ned, forklarer Sondre Haugland, konstituert leder for anleggsavdelingen ved idrettsetaten i Bergen kommune.
Flere forslag til drenering er spilt inn til kommunen, men til syvende og sist kommer man ikke utenom at grunnforholdene på Nymark er helt annerledes enn på Stadion.
– Over tid vil grunnen under påvirke banene. Ingen av grunnforutsetningene er endret på grunn av jobben vi har gjort nå, sier Haugland.