En ny dom i Chile gir militærdiktaturets ofre for seksuell tortur oppreisning og erstatning. Men det er ikke nok, sier kvinnene.
BERGENS TIDENDE MANDAG 30. NOVEMBER 2020
anne.sorensen@pol.dk
Alejandra Holzapfel ble tatt fra hjemmet sitt klokken seks om morgenen av agenter fra Chiles hemmelige politi DINA. Det var 11. desember 1974, ved slutten på et av de mest brutale årene under general Augusto Pinochets militærdiktatur. Den 20-årige kvinnen ble først ført til tortursenteret Villa Grimaldi hvor hun ble slått og voldtatt flere ganger daglig av fangevokterne sine. Som medlem av det revolusjonære venstrefløypartiet MIR ble hun utspurt for opplysninger om sine kamerater, men tross torturen klarte hun å tie.
Den stødige tausheten hennes irriterte bødlene. De besluttet å sende henne til et annet tortursenter ved navn «Venda Sexy» (kan oversettes til «sexy øyenbind»), hvor det hovedsakelig ble sendt unge kvinner. Senteret var et helt alminnelig toetasjes hus i kommunen Macul i Santiago, og av naboene ble det ofte kalt Diskoteket fordi det alltid ble spilt høy musikk. Det naboene ikke visste var at musikken var brukt for å overdøve skrikene fra de unge kvinnene mens de ble torturert.
Holzapfel fikk sjokk da hun møtte flere av sine politiske kampfeller i huset. De var nedbrutte, magre, og det var umulig å få dem på talefot. Hun forstod med det samme at det foregikk ubeskrivelige ting i huset.
Viktig dom felt
Det er ikke første gang offentligheten hører Alejandra Holzapfels og de andre overlevende kvinnenes historie fra Venda Sexy. Når de blir fortalt nå er det fordi en chilensk domstol nettopp felte en oppsiktsvekkende dom, som for første gang drar inn kjønn som et element i den politiske forfølgelsen av militærdiktaturets motstandere. Fem tidligere agenter i DINA har dermed blitt idømt 15 års fengsel for å ha benyttet seksuell tortur mot Alejandra Holzapfel og fem andre kvinner i 1974 og 1975 i Venda Sexy. Kvinnene har dessuten blitt tildelt erstatning som tilsvarer rundt 938.000 norske kroner hver.
Det er nøyaktig 30 år siden militærdiktaturet ble erstattet med et skrøpelig demokrati, men rettsoppgjøret er ikke overstått. Med jevne mellomrom felles det stadig dommer som gir de nå gamle ofrene oppreisning og straffer de nå enda eldre bødlene. I saken om Venda Sexy anerkjenner de fem kvinnene at dommen er viktig, men at de ikke er helt tilfredse. De synes det var bra de skyldige ble dømt, men dommen nevner ikke at det var staten som stod bak torturen mot kvinner som var både systematisk og massiv.
– Det var ganske enkelt statsterror og den har preget disse kvinnene både fysisk og psykisk siden. Det skal vi ha en domstols ord for, så vi fortsetter saken, sier kvinnenes advokat Camila Maturana.
Bank og russisk rulett
I Venda Sexy var det utelukkende DINAs agenter som stod for torturen som en fjerdedel av kvinnene ikke overlevde. Det var tale om voldtekt, tvungne graviditeter, tvungne aborter og elektriske støt på kjønnsdelene.
De ble i tillegg utsatt for bank, russisk rulett, hengning, kvelning og søvnavbrytelser. Særlig én kvinnelig agent skilte seg ut med sine perverse torturmetoder. Navnet hennes var Ingrid Olderock og hun var etterkommer av tyske nazister som migrerte til Chile. Selv var hun også nazist og i forbindelse med en spesielt motbydelig torturmetode hadde hun trent opp schäferhunden sin Volodia til å voldta kvinnene. Senere trente hun andre hunder til å gjøre det samme i andre sentre.
Alejandra Holzapfel manglet bare to år før hun var ferdig som dyrlege da hun ble sperret inne i Venda Sexy. Der ble hun tvunget til å være naken og bundet hele tiden. Hundens overgrep kom alltid plutselig og uventet. Det var en del av torturen: den evige angsten. Senere kom Holzapfel til et litt mindre brutalt senter hvor hun kunne få besøk av moren sin. Ved en anledning fortalte moren at hun hadde ordnet det så Alejandra kunne reise til Øst-Tyskland så hun kunne fortsette studiene sine der. Det løp kaldt ned ryggen til den unge kvinnen.
— Jeg skal ikke være dyrlege, hvisket hun, men kunne ikke få seg selv til å fortelle hvorfor.
Alejandra Holzapfel kom faktisk til Øst-Tyskland, hvor hun ble fram til 1987. Men hun ble ikke dyrlege og har siden prøvd å unngå alle dyr.
Kvinnen med hundene Torturbøddelen Ingrid Olderock har i årene siden vært gjenstand for flere forsøk på å forstå hva som drev henne. Senest i boken «Ingrid Olderock – Kvinnen med hundene», skrevet av Nancy Guzmán, som i forbindelse med forarbeidet til boken gjennomførte tre lange intervju med Olderock.
Kvinnen, som hadde kapteinrang, var ikke bare fryktet av sine ofre, men også av sine kolleger i DINA, hvor hun tilhørte den mest fryktede avdelingen av det hemmelige politiet ledet av den fryktede Manuel Contreras.
I intervjuene uttrykker Olderock dyp sympati for nazismen, rasisme og hard disiplin. Hun er også en stor beundrer av den tyske nazisten Paul Schäfer som stod i spissen for den tyske pedofilisekten «Colonia Dignidad» i Chile. Der drev Pinochet et underjordisk tortursenter som få unnslapp fra. Olderocks lojalitet mot DINA var så stor at hun angav sin egen søster, som så led grusom tortur i Villa Grimaldi. Hun er også kjent for sin rolle i å forberede ofrene før de såkalte dødsflyene, der de kastet levende og bakbundne ofre ut fra fly over havet.
Det var ganske enkelt statsterror og den har preget disse kvinnene både fysisk og psykisk siden.
Kvinnenes advokat Camila Maturana
Men Olderock ble faktisk først kjent i offentligheten da hun ble utsatt for et attentatforsøk fra MIR i 1981. Attentatet drepte henne ikke, men hun ble hardt såret og nektet ikke desto mindre å motta bedøvelse i frykt for å bli forgiftet. Mistro var en del av DINAs kultur.
Til Alejandra Holzapfels og de andre ofrenes store frustrasjon ble Ingrid Olderock aldri straffet, og døde i frihet i 2001. Holzapfel opplevde imidlertid den tilfredsstillelsen å kunne kaste henne ut fra sin lille butikk en sommerdag i 1989. Ved den anledningen fikk hun heldigvis fortalt Olderock nøyaktig hva hun hadde på hjertet.
— De forsøkte å ødelegge oss som mennesker, men det lyktes de ikke med. Når man, som meg, kan le og glede seg over livet har vi vist dem at de ikke vant. Vi var utsatt for fryktelige ting, men vi er i stand til å være lykkelige fordi vi bevarte verdigheten vår. Det gjorde ikke bødlene våre, sier hun i dag.