Slik så norske myndigheter for seg en pandemi i fjor
En pandemi kan ramme Norge hardere enn jordskjelv og atomulykke, skrev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i fjor.
I rapporten «Alvorlige hendelser som kan ramme Norge – Analyser av krisescenarioer 2019», går direktoratet gjennom en rekke mulige kriser.
Av alle de 25 krisescenarioene DSB beskriver, er en landsomfattende epidemi den som har størst konsekvenser.
På de neste plassene på listen finner vi jordskjelv i by, kvikkleireskred i by og atomulykke.
8000 døde
«Konsekvensene av en pandemi som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store med om lag
8000 dødsfall, 35–40.000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen», heter det i konklusjonen.
Scenarioet «Alvorlig pandemi» scoret også høyt med hensyn til sannsynlighet. Den er angitt til 75 prosents sannsynlighet i løpet av 100 år.
«På bakgrunn av den historiske frekvensen for influensapandemier er sannsynligheten for at Norge igjen vil bli rammet av en influensapandemi vurdert til å være høy» skrev DSB i høst.
Bare noen måneder senere er altså pandemien her, selv om den ikke er helt lik scenarioet.
Scenarioet som ble beskrevet i rapporten handler om et nytt influensavirus som smitter primært ved dråpesmitte, og med 1–2 dagers inkubasjonstid.
I den tenkte historien oppdages viruset i Thailand i midten av desember. Viruset spres raskt, og pandemien når Norge i midten av januar. Den når toppen etter seks uker og varer i fire måneder. Vaksine blir ikke tilgjengelig i Norge i løpet av pandemien, og andre medisiner har ikke effekt. Unge og arbeidsføre rammes særlig sterkt av det fiktive viruset.
Koronaviruset er en annen type virus, oppsto som kjent i Kina og har en lengre inkubasjonstid (5–6 dager). Viruset er heller ikke spesielt farlig for unge mennesker. Ellers er mye likt, selv om det tok lengre tid før pandemien nådde Norge.
– Diskutabel relevans Analysen ble lagt frem i fjor høst, men bygger på tidligere rapporter. Pandemi-scenarioet bygger på den nasjonale pandemiplanen fra 2006.
– Relevansen av analysen i forhold til utbruddet av covid19 i Kina i desember er diskutabel. Den største usikkerheten er at det analyserte scenarioet forårsakes av et influensavirus, mens nåværende utbrudd er et koronavirus, det vil si et hals- og lungevirus, skriver avdelingsdirektør Elisabeth Longva i DSB i en e-post til BT.
– Opplever dere at det norske samfunnet er tilstrekkelig forberedt på en pandemi?
– Det må først og fremst helsemyndighetene svare på. DSB fører tilsyn med sektormyndighetene etter nærmere oppdrag, men vi har ikke ansvar for å føre løpende kontroll med sektormyndighetenesoppfølging.
Trodde på 1,2 millioner syke DSB opererte med følgende forutsetninger i sitt scenario:
20 prosent oppsøker lege, dvs.
245.000 personer.
3 prosent må legges inn på
sykehus, dvs. 36.500 personer.
25 prosent av de innlagte trenger intensivbehandling, dvs. 9188 personer.
0,5 prosent av de totalt 1,2 millioner syke dør, dvs. 6125 døde.
I tillegg regner DSB med at nærmere 2000 vil dø av ettervirkningene av pandemien, og fordi de ikke får behandling for andre sykdommer i perioden.
Det er for tidlig å si hvor godt disse tallene treffer. Men en dødsrate på 0,5 prosent stemmer med det WHO og mange forskere har anslått for covid-19.
Forutså «hytteforbud»
I likhet med dagens situasjon, var DSB i sitt scenario opptatt av kapasiteten til helsevesenet og faren for at for mange pasienter skal strømme til samtidig.
«Dagens intensivkapasitet er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet i dette scenarioet» advarte DSB.
«En alvorlig smittsom sykdom som medfører mange alvorlig syke og døde, vil innebære en stor belastning for helsevesenet. (...) Samtidig vil helsepersonell også bli syke, og kapasiteten dermed redusert. Det vil bli behov for å innkalle ekstrapersonell. Behandling av andre sykdommer vil måtte bli utsatt i stor grad, med de belastninger det vil gi for dem som blir berørt» skrev DSB i rapporten.
Direktoratet skrev at erfaringene fra svineinfluensaen i 2009 «pekte på sårbarhet knyttet til små enheter i helsetjenestene i distriktene og begrenset intensivkapasitet ved sykehusene». Begge deler er en viktig del av debatten nå, når regjeringen har satt i gang tiltak for å øke antall intensivplasser og innført «hytteforbud».
Trodde sykehus ville knele DSB oppjusterte dødstallet for pandemien med rundt 2000, nettopp som følge av at direktoratet ikke trodde sykehusene ville klare å håndtere tilstrømmingen av intensivpasienter.
«En forutsetning for denne beregningen er at alle som trenger intensivbehandling, får det. Det er ikke mulig i dagens situasjon, da det vil bli mangel både på utstyr og behandlingspersonell. Også de som er syke og trenger intensivbehandling av andre årsaker, vil lide under samme kapasitetsmangel de fire månedene pandemien varer. Basert på dette oppjusteres antall døde fra rundt 6000 til rundt 8000 personer» het det i konklusjonen.
Pris: 19 milliarder
I tillegg til døde og syke, pekes det på at en pandemi vil få store samfunnsmessige konsekvenser. Blant dem som nevnes er stort sykefravær, mangelfull offentlig transport og skader på strømforsyningsnettet som ikke blir reparert.
DSB anslo ekstrakostnadene ved sykehusene til fem milliarder kroner, men skriver at de totale økonomiske konsekvensene blir mye større. Sykefraværet alene var i dette scenarioet beregnet til 14 milliarder kroner.
Men også ikke-målbare konsekvenser ble omtalt som «svært store».
På bakgrunn av den historiske frekvensen for influensapandemier er sannsynligheten for at Norge igjen vil bli rammet av en influensapandemi vurdert til å være høy.
Fra DSBs rapport