9 grader nords debutplate gir oss ekstase og intensitet
På debutplaten «Jaffna» gir 9 grader nord oss noe av det mest særegne MusikkBergen har å by på. ren av helt fra starten. Dette uttrykket fullføres i deres første album, «Jaffna». La oss starte med låten «Nor», bare en av albumets flere skjellsettende låter. Den ene halvdelen av bandet er søstrene Dipha og Mira Thiruchelvam, som opptrer som komponister, låtskrivere, musikere og vokalister. De drar ofte inn karnatisk musikk, med rotfeste i Sør-India så vel som Sri Lanka, hvor de har sine røtter. Karnatisk musikk kjennetegnes av det konsentrerte fokuset på vokalisten, hvor sangen blir det primære instrument. Selv instrumentene får en «sunget» karakter i samspill med vokalen. er dedikert til foreldrene og tamilenes hjemby ved samme navn, ni grader nord for ekvator. Den åpner med et intenst og utbrodert fløyteparti som ebber ut i en form for tamilsk «scatting» eller ordlek på linje med verdens raskeste rapper. Når bambusfløyten vender tilbake igjen tar den over for godt – den blir «vokalist» i linje med den karnatiske musikken som om hver lyd står for et ord, uttrykk eller en følelse. Dette kombinerer 9 Grader Nord uanstrengt med inspirasjon fra progrock, folk, jazz, baila og flamenco – deriblant.
at det kjennes avleggs å legge det de gjør i den tilsynelatende uendelige store boksen «verdensmusikk» – hva enn det nå er. Låtene skrives og fremføres på tamil og det føles selvfølgelig for deres prosjekt, det er et medium som spiller sømløst på lag med og forsterker effekten av musikken. Den ene kan ikke være uten den andre. Selv om deres røtter sprer seg i alle retninger og folkrock kan kjennes som et mer treffende sjangerbegrep, føyer ikke 9 Grader Nord seg naturlig inn i kategorier.
«AYO» ER ET GODT EKSEMPEl på hvordan bandet bygger opp og kanaliserer en stemning eller følelse. Når man ikke nødvendigvis kan forholde seg til tekst og tematikk får man nemlig en gyllen anledning til å gi seg hen til musikken på et annerledes vis. Her som på «Hymn» flekses det med seriøse vokalmuskler.
LÅTEN STARTER det relativt rolige og spinner helt ut av kontroll i økende grad av ekstase og intensitet. Henger man med, kan man miste seg selv i virvelvinden av vellyd og komme ut på andre siden andpusten og nettopp – ekstatisk.
Musikkanmelder
I