Professor mener Norge får svi for å ligge i front i vern av barn
Norsk barnevern blir kritisert for å ligge på topp når det gjelder å overta omsorgen for barn. Men flere land ligger omtrent likt som oss.
lene.skogstrom@aftenposten.no
Etter en ny dom i en norsk barnevernssak i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) sist uke, har debatten rast om norsk barnevern – igjen. Men er norsk barnevern så annerledes
– eller mye verre – enn andre lands?
– Norsk barnevern likner mer på barnevernet i andre land enn mange tror, sier professor Marit Skivenes ved Centre for Research on Discretion and Paternalism ved Universitetet i Bergen.
Det internasjonale forskningssenteret driver forskning på barnevern, barns rettigheter, beslutningstaking og maktbruk overfor individet i velferdsstaten.
– Norsk barnevern blir kritisert for å ligge på topp når det gjelder å overta omsorgen for barn. Men flere land ligger på
Marit Skivenes, professor ved Centre for Research on Discretion and Paternalism, UiB samme nivå som oss. På toppen finner vi Finland og Sverige, sier hun.
Risiko eller familieservice Forskerne deler barnevernssystemer inn i to hovedtyper: Familieservice-orienterte barnevernssystemer og risikoorienterte systemer.
Norsk barnevern tilhører første kategori, et system som prøver et bredt tilbud av hjelpetiltak før man går til inngripende tvangstiltak i familien. Foreldreveiledning kan være et slikt tiltak. Blant familieservice-systemene finner vi også flere andre nordiske og vesteuropeiske land, blant dem Tyskland.
Risikoorienterte barnevern griper inn først når det er fare for barns liv og helse. Her finner vi for eksempel det amerikanske barnevernet og barnevernstjenestene i Øst-Europa. Disse er mer opptatt av sanksjoner og juridiske virkemidler. Man prøver ikke i samme grad å gå inn for å forandre og forbedre familiens kår.
– I familieservice-systemet vil barnets behov og rettigheter stå i fokus. Ofte er det land med sosialdemokratiske samfunnsmodeller som har denne tilnærmingen til barnevernets oppgaver, sier Skivenes. Hun tar et eksempel:
– I USA vil det være greit om et barn vokser opp i en familie der foreldrene har store rusproblemer så lenge de sørger for å plassere barnet hos for eksempel en tante i perioder når de ruser seg som verst. En slik usikkerhet i et barns liv vil ikke passere i Norge eller andre land med vår barnevernsmodell, sier hun.
– De tenker helt annerledes rundt om og når myndighetene skal gripe inn.
– Norge i front
Skivenes påpeker at det i alle land der staten går sterkt inn og beskytter barnas interesser, vil oppstå en spenning overfor foreldrenes rettigheter.
– Nå øker presset i flere land om å ta sterkere ansvar for barns rettigheter. Norge er i front på dette området. Derfor har vi fått en del kritikk. Vi har tatt den kampen, og det kan virke som om det norske systemet har fått svi for det, sier hun.
– Tidligere barneminister Linda Hofstad Helleland sa i et intervju med Aftenposten at «Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.» Er du enig i det?
– Ja, det er akkurat det som skjer. Stadig flere land forbyr for eksempel såkalt «oppdragervold». Barn blir ikke lenger sett på som foreldrenes eiendom, men har egne rettigheter.
Klagemulighet
– Hvorfor har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tatt så mange saker mot norsk barnevern inn til behandling?
– At det klages inn mange saker, vitner om at det norske systemet legger til rette for klager og at norske foreldre og deres advokater nå har «funnet veien» til Strasbourg. De har kunnskap og ressurser nok til å klage. Det betyr ikke nødvendigvis at det tas mange flere gale avgjørelser i Norge enn andre land, sier hun.
– Etterlyser barnas stemme Vilde Adolfsen, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, synes barnets stemme fort blir glemt i debatten om barnevernet.
– Vi får ikke vite om barna i sakene som foreldrene klager inn for Menneskerettsdomstolen selv føler at deres menneskerettigheter er krenket, sier hun.
Hun mener det er viktig at EMD viser at alvorlige feil kan være begått av barnevernet og fylkesnemndene, men sier at Landsforeningen for barnevernsbarn er bekymret for at foreldrenes rettigheter løftes frem på bekostning av barnas.
– Vi er redd for at den polariserte debatten kan føre til at færre melder seg som fosterforeldre og at færre melder fra om bekymring for barn. Når barnevernet får dårlig rykte, ønsker ikke folk å ha noe med det å gjøre, sier Adolfsen.
Hun synes det er bra at det settes kritisk søkelys på samværet, slik det ble gjort i den siste EMD-dommen:
– Trenden med fire til seks samvær i året for alle omsorgsplasserte barn og deres foreldre må vi bort fra.
Noen barn ønsker å se sine foreldre mye mer enn det, andre vil møte foreldrene sjeldnere, særlig hvis det har vært mishandling og vold inne i bildet, påpeker hun.
At det klages inn mange saker, vitner om at det norske systemet legger til rette for klager og at norske foreldre og deres advokater nå har «funnet veien» til Strasbourg.