Brann takket nei til psykologhjelp
EKSTERN HJELP // På ett viktig punkt feiler norsk fotball totalt, mener bergensfirma. Nå tilbyr de sin hjelp til Brann og andre toppklubber.
– Det er altfor mange historier om utenlandske fotballspillere som ikke får det til og stemples som «flopp». Man hører lite om arbeidsgiveren sitt ansvar. Ofte er det snakk om store ansvarsfraskrivelser fra klubbene.
Det sier Jøri Gytre Horverak. Hun har doktorgrad i psykologi og arbeider som psykolog ved Sense i Åsane.
Firmaet har vært i møte med Brann og andre norske klubber for å selge inn prosjektet sitt. Sense mener at klubbene kan bli langt bedre på integrering av spillere fra utlandet.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at dette er et spennende prosjekt, og en anerkjennelse om at ivaretakelsen av de utenlandske spillerne er en reell problemstilling i Fotball-Norge, sier Horverak.
Sense har også vært i kontakt med flere norske utenlandsproffer, som har fått oppleve forskjellene motsatt vei.
– Vi får veldig gehør når vi snakker med spillerne. Så er det litt vanskeligere faktisk å få komme inn og jobbe med klubbene, sier Horverak.
Mange mislykkes
Sense har sett på bruken av utenlandske spillere i Eliteserien generelt og Brann spesielt. Her er noen av funnene:
Eliteserien har drøyt 100 utenlandske spillere. I snitt er disse spillerne på banen i 44 minutter pr. kamp. Utnyttelsesgraden er altså på rett under 50 prosent.
Brann har siden 2008 hatt 44 utenlandske spillere. Halvparten av disse har kun spilt 11 kamper i snitt.
– Vi ser en klar tendens til at mange utenlandske spillere ikke presterer som forventet. Jeg tror at mye handler om dårlig tilpas
ning, og det er et kjempestort potensial i å tilrettelegge bedre, mener Horverak.
I Brann har det vært mye snakk om Daouda Bamba de siste ukene. Sense-psykologen påpeker at hun ikke vil uttale seg om enkeltsaker, men at hun snakker generelt om situasjonen i norsk fotball.
Horverak og familien var selv i USA i fem og et halvt år, og fikk kjenne på det å være fremmede.
– Vi var eneste norske familie i området, og startet egentlig helt på «scratch». Vi dro med tre barn. Mannen min jobbet, mens jeg fullførte forskningsprosjekt. Oppholdet var en total omveltning for alle. Alle måtte finne seg til rette på nytt, både en og en og sammen.
Brann prioriterer ikke Sportssjef i Brann, Rune Soltvedt, bekrefter samtalene med Sense.
– Vi har snakket godt med dem ved et par anledninger, men ut fra en helhetlig vurdering har vi valgt Det er hardt arbeid å flytte fra en kultur til en annen.
Jøri Gytre Horverak
ikke å bruke ressurser på dette nå.
Soltvedt stiller spørsmål ved en del av konklusjonene som Sense kommer med i sine kommentarer til BT.
– Dette er et stort og komplekst tema med mange nyanser som det er umulig å uttale seg om i korthet. Men jeg stiller spørsmål ved hvilken innsikt som ligger bak det de kommer med. Hva vet Sense om rekrutteringsprosessen til Brann og i andre norske klubber? spør han.
Soltvedt sier at Brann gjerne henter spillere direkte fra utlandet, men at det kan være et pluss at de har spilt i andre norske klubber tidligere. Da har man bedre referanser. Dette gjelder for flere av Branns utlendinger.
Soltvedt sier videre at det er viktig å ha med seg at over halvparten av spillerne ved overganger i europeisk fotball trenger minimum ett år på integreringen i ny klubb.
– Jeg mener at de siste årene har vist at Branns utenlandske spillere er godt integrert. Mange av dem har vært fremtredende og spilt mye. Det er flotte typer som fungerer godt i Norge og i klubben, sier Soltvedt.
Fokus på kropp, ikke hode Sense mener på sin side at klubbene fokuserer for mye på medisinske tester, og for lite på det mentale. Horverak viser til at i næringslivet har man gjerne både to og tre intervjurunder, samt tester som viser modenhet, evne til samarbeid og så videre.
– Jeg er helt sikker på at en grundigere rekrutteringsprosess og tettere oppfølging underveis hadde spart klubbene for millioner av kroner. Det ville spart de utenlandske spillerne for store påkjenninger, og dermed en langt bedre utnyttelse av arbeidskraften.
Det blir feil å si at utenlandske spillere som kommer til Norge ikke får hjelp. Noen får mye og god bistand, andre blir mer overlatt til seg selv. Men enkelte utfordringer er felles.
– Først og fremst er språket en stor utfordring. Så er det utrolig mange små og store kulturelle forskjeller som man ofte ikke skjønner. Da oppstår det ofte misforståelser. Hva er lov og hva er ikke lov? Våre valg preges av det vi har med oss i bagasjen, sier Horverak.
– I tillegg kommer alle praktiske utfordringer, noe så enkelt som hvor får man strøm og internett. Det er ofte helt basale ting. Jeg vil likevel påpeke at det er psykologiske faktorer som er de aller viktigste årsakene til mistrivsel og manglende prestasjoner.
– Stjeler masse energi Klubbene kan heller ikke bare tenke på spillerne, men også deres partnere og barn.
– En av de viktigste årsakene til at næringslivsreisende kommer hjem fra utlandet, er at partneren mistrives. Klubbene må håndtere det som en pakke. Mistrivsel hjemme får direkte konsekvenser for prestasjonene. Alle disse utfordringene stjeler masse energi.
Sense mener at norske fotballklubber bør få inn ekstern, mental ekspertise både i forkant av spillersignering og etterpå. Det vil redusere risikoen for kostbare feilinvesteringer, samt å få en bedre omstillings- og prestasjonsutvikling.
– Det er hardt arbeid å flytte fra en kultur til en annen, sier Horverak.
Dette har også mange norske utenlandsproffer fått erfare. Ensomhet og depresjon er vanlig, viser tidligere undersøkelser.
Sense og utøverorganisasjonen NISO samarbeider nå om en kartlegging av norske fotballspillere i utlandet.