Razika blir oppløst
Venninnene har spilt i band sammen siden de var 15. Etter 2019 det slutt. Da skal Razika oppløses.
«Kjaere alle sammen! Etter snart 13 år i Razika har vi nå bestemt oss for å sette et foreløpig punktum for bandet.»
Jo da, det stemmer. Bare tre uker etter at de lanserte sitt nye album, har Razika en ny pressemelding klar. De regner ikke med at den blir like godt mottatt.
– Vi håper jo at noen blir triste, men tror også at de vil forstå avgjørelsen, sier gitarist Maria Råkil.
Startet for moro skyld
Klassevenninnene fra Møhlenpris var 15 år da de startet rockeband for moro skyld. Nå er de 27 og kan se tilbake på en imponerende karriere.
Sammen har de gitt ut landeplager, mottatt kritikerjubel og spilt for entusiastiske fans over hele landet. Ikke mange nye norske låter har slått så godt an som gjennombruddslåten «Vondt i hjertet» fra 2010. Siden den gang er Razika blitt trukket frem som forbilder for unge kvinner og brukt sin posisjon til å engasjere seg i både likestillingsdebatten, flyktningspørsmål og Midtøsten-konflikten.
Musikken har gitt dem opplevelser og muligheter de ellers ikke ville fått – men også stengt noen dører for dem.
– Vi har fått leve ut en ungdomsdrøm, men nå som vi er litt eldre er det også andre ting vi har lyst til å holde på med. Vi er forskjellige personer med forskjellige drømmer, sier gitarist Marie Amdam.
– Det er ikke lett å få en fast jobb når man stadig er ute på turné – eller studere skikkelig når du må sitte og skrive eksamen på et hotellrom, sier trommis Embla Karidotter.
– Razika har trumfet alt annet i livene våre, uansett. Det trenger vi kanskje fri fra, sier bassist Marie Moe.
– Det er få band som holder på i 13 år, gir ut fire plater og turnerer så mye som vi har gjort. Folk skjønner nok at det er en slitsom tilvaerelse og at vi har behov for å gjøre andre ting også, sier Råkil.
Blandede følelser
Valget om å legge ned bandet ble tatt for en god stund siden, men holdt hemmelig for ikke å overskygge fjerdealbumet «Sånn kjennes verden ut». Bandet legger ikke skjul på at det var blandede følelser rundt avgjørelsen.
– Selv hadde jeg veldig lyst til å fortsette og ble selvfølgelig lei meg, men har alltid tenkt at hvis ikke alle ønsker å satse 100 prosent på bandet så er det ikke noen vits. Vi har alltid vaert et band som tenkte «én for alle og alle for én», sier Moe.
Derfor var det også uaktuelt å bytte ut noen av medlemmene.
– Det er vi fire som er Razika. Vi har ikke engang tatt inn vikarer når noen har vaert syk, sier Amdam.
Én satser fullt på musikken
Amdam er ansatt ved Bergen Offentlige Bibliotek, Karidotter jobber i butikk og leter etter fast jobb, mens Råkil planlegger kunsthistoriestudier i utlandet. Marie Moe har flyttet til Oslo og er den eneste som satser fullt på musikken. Bassisten har blant annet vaert vikar i Silja Sols band og jobber med flere andre prosjekter.
– Marie Moe er jo musikeren av oss, den som er teknisk best og alltid får skryt, sier Amdam.
Som datter av avdøde Yngve Moe, bassisten i Dance With A Stranger og Voksne Herrers Orkester, har hun da også noe å slekte på.
– Jeg er vokst opp med musikerlivet og kjenner ikke til noe annet. For meg er det normalen, sier Moe.
Ingen gullgruve
Suksessen til tross, noen gullgruve har ikke Razika vaert for kvinnene. Selv om penger aldri var målet, ville det kanskje ha hjulpet dem med å holde motivasjonen oppe?
– Hvis man øver og reiser på turné hele tiden, uten å sitte igjen med annet enn skillinger, blir det vanskelig å gi bandet førsteprioritet. Selv om det er det gøyeste, sier Karidotter.
– Når alle har måttet jobbe for fullt i tillegg, har vi kanskje slitt oss ut. Da har gnisten forsvunnet litt, sier Amdam.
Bandet har allerede fortalt at arbeidet med fjerdeplaten gikk tyngre og tregere enn tidligere. De vil ikke gjennom samme prosessen en gang til.
– Vi er kjempestolt av platen, da er det bedre å gi seg før man lager noe hvor man kan høre at bandet går på tomgang, sier Amdam.
Først vinterturné
I stedet vil bandet avslutte med stil. På nyåret står konserter i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø på programmet. Razika planlegger også noen festivalopptredener til sommeren, men understreker at konserten på Verftet USF 19. januar blir siste sjanse til å se dem på en klubbscene i Bergen. På denne tiden neste år regner de med å vaere helt ferdig med bandkarrieren – for denne gang.
– Dette er slutten for Razika slik bandet har eksistert til nå, sier Råkil.
– Vi vet jo ikke hvordan fremtiden ser ut eller hva vi får lyst til seinere, men vi gir oss for nå, sier hun.
– På Møhlenpris skole har man et eget Razika-musikkrom. Ble det for mye press på dere om å vaere de flinkeste rockedamene i byen?
– Nei, vi har aldri kjent noe press. Vi er kjempestolte over at mange synes vi er gode rollemodeller, og av alle som forteller at de har startet band på grunn av oss, sier Amdam.
Hun fortsetter, mens venninnene nikker:
– Det viktigste sporet vi etterlater oss er at vi har satt en ny standard for kvinner i band og vist at det går an å lage masse bra musikk, turnere rundt om i verden og gjøre akkurat det man har lyst til!