Rungende applaus for Pushwagner
Mandag ble Pushwagner bisatt fra Kunstnernes Hus i Oslo. Seremonien, som ble ledet av Thomas Seltzer, ble avsluttet med ett minutts applaus for kunstneren.
Terje Brofos, med kunstnernavnet Pushwagner, døde 24. april etter kort tids sykeleie, 77 år gammel.
Brofos ble hedret og minnet både som person og kunstner i den noe utradisjonelle seremonien mandag, som ble ledet av Thomas Seltzer. Han avsluttet mandagens bisettelse med å oppfordre salen til ett minutts applaus for Brofos, istedenfor ett minutts stillhet.
Dette var etter ønske fra Brofos selv. I et intervju med Espen Thoresen uttalte han at han ville senkes seks fot under til nettopp jublende applaus.
Brofos’ svarte kiste ble båret ut av salen i Kunstnernes Hus til tonene fra jazzklassikeren «St. James Infirmary», fremført av Hilde Louise Asbjørnsen med orkester.
– En kamp er over
Seltzer, som har kjent Brofos i 20 år, kom med en oppfordring fra talerstolen:
– Pushwagners storhetstid kom sent i hans eget liv, men til gjengjeld har den så vidt begynt for resten av verdenen. Forhåpentlig får han en dag det museet han fortjener, sa han.
Han beskrev Brofos’ liv som en endeløs kamp.
– Vi skal lyse fred over ham og feire at en lang kamp er over. Push sitt liv var som jeg ser det en endeløs kamp, sa Seltzer.
– Kampen var noe dypt personlig og noe konkret som rev og slet i kroppen hans og gjorde ham til noe annet, noe større, mer menneskelig enn den sedvanlige narsissistiske kunstbohemen, fortsatte han.
Han beskrev Brofos’ siste dager, og forteller at det kun gikk 19 dager fra kunstneren fikk påvist lungekreft til han døde.
– De siste dagene var utmattende for ham selv og de som var med ham. Det var håp om at han skulle lure døden enda litt til og lettelse når han fikk slippe mer kamp, sa Seltzer.
– Han har etterlatt seg stillhet, gråhet og tomhet, men døden gir oss muligheten til å se Push og Terje i nytt lys, fra start til slutt, som et fullendt livsverk.
Tale fra døtrene
Brofos’ to døtre Bonnie og Elizabeth holdt tale for sin far. Hans eldste datter Bonnie startet talen med å takke for støtten etter farens bortgang og sa at han ville vaert rørt over seremonien.
– Livet med min far var magisk, sa datteren Bonnie.
Hun beskrev Brofos som en naturkraft, og en spøkefugl.
– Han kunne vaere en skikkelig plage og ingen kunne skape så mye oppstyr som ham. Jeg elsket ham av hele mitt hjerte. Han var snill, morsom og full av rampestreker, fortsatte hun.
Hun nevnte også Brofos tidvis harde liv, blant annet hans tid som hjemløs.
– Du risikerte alt, og nå er du fri, sa hun.
Kulturelle innslag
Flere kjente kulturpersonligheter var til stede for å hedre Brofos, blant dem skuespiller Aksel Hennie.
– Jeg var glad i ham som menneske. Han var en fyr som var vill på mange områder, men jeg har ennå til gode å høre noen si et negativt ord om ham, sa Hennie til TV 2 før bisettelsen.
Han betegner Brofos som en som behandlet folk med respekt.
– Jeg håper jeg har den sammen evnen til å glede folk rundt meg som det han hadde, sa Hennie, som leste tekster av Axel Jensen. Han leste også Rolf Jacobsens dikt «Stillheten etterpå».
Hilde Louise Asbjørnsen med orkester sto for flere musikalske innslag. I tillegg til å åpne og avslutte seremonien, fremførte Asbjørnsen sangen «Pink Push Wagon» som hun har skrevet til Brofos.