– Pappa, er det ingen idrett som passer for meg?
Selv om kroppen ville det, ga ikke Vegard Sørlie Krogsaether (13) opp idrettsgleden. I helgen fikk han 4.-plass som yngste deltaker i NM i skyting.
En vakker vårdag for tre år siden var Vegard Sørlie Krogsaether og kameratene på Voss Cup. Å vaere på fotballcup med vennene sine var stor stas for Vegard som den gang var ti år.
Han spilte alle kampene. Solen skinte inn rutene i bilen på vei hjem. Vegard gråt. Pappa Per Krogsaether gråt.
Mental styrke
Tiden som fotballspiller var over. Smertene i kroppen hadde blitt så store at den ti år gamle gutten måtte baeres av banen. Derfra måtte han baeres inn i bilen. Så inn i huset på Steinsland.
Krampene og muskelsmertene gjorde så vondt. Denne dagen måtte Vegard innse at det ikke gikk lenger. Han kunne ikke spille fotball mer.
Vegard er født med cerebral parese. Sykdommen gir forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en varig engangsskade på hjernen. For Vegards del har dette betydd at han må leve med et motorisk handikap resten av livet. Både høyre arm og høyre fot er funksjonshemmet.
Det var ingen overraskelse at Vegard skulle vaere med kameratene å spille fotball. Han hadde alltid vaert med så godt han kunne. Da vennene kunne gå, kom han krypende etter på alle fire.
Sykdommen skulle ikke hindre Vegard å vaere med. Den mentale styrken viste gutten allerede i tidlig alder.
Men da viljen måtte gi tapt for kroppen etter Voss Cup, ble Vegard knust. Han var jo så glad i idrett.
– Det var en utrolig trist dag. Alt ramlet sammen, forteller pappa Per.
Faren husker godt spørsmålet han fikk fra sønnen i bilen den dagen.
– Han sa, «Pappa, er det ingen idrett som passer for meg?».
Per Krogsaether tenkte at det måtte det jo vaere. En gutt som har et så inderlig ønske om å drive med idrett må jo få mulighet til det.
Han satte seg foran dataskjermen og begynte å søke. Der, etter mye søking, kom logoen til Sartor Sportsskytterlag frem.
– Jeg er gammel pasifist, hvor det meste jeg har skutt med er sprettert. Så skyting var helt fjernt. Men når det sto på nettsiden at de ønsket handikappede var det bare å ta kontakt. Vi reiste inn og Vegard fikk prøvd seg. Resten er et eventyr, forteller Per Krogsaether.
For Vegard og familien ble det vendepunktet. Sønnens idrettsglede kom tilbake.
Ingen smerter
Vegard kjente ingen i det nye miljøet, men det tok ikke lang tid før han fikk nye venner i skytterlaget. Han forsto også raskt at han hadde talent for sporten.
–Jeg begynte med ny idrett og viste at jeg kunne skyte godt, og ble faktisk god. Så det føltes at; endelig er jeg god i noe, forteller Vegard Krogsaether.
Julen da han var ti år fikk Vegard sitt første gevaer. Nå har 13-åringen tre gevaer.
Han trener tre ganger i uken, fra to til fire timer i hver økt.
– Jeg har ikke vondt når jeg skyter. Jeg sitter på en benk og det er ingenting som kan gjøre vondt. Det er kjempebra, forteller Vegard Krogsaether.
Pappa Per forteller at sønnen tidligere har slitt med risting i beinet. Det er nå helt borte.
– Han har en helt annen ro i muskulaturen nå, sier han
Yngste NM-deltaker
Under helgens NM i skyting på Straume stilte Vegard som yngste deltaker. På grunn av sin raske utvikling valgte 13-åringen å stille i klassen for senior for å få større utfordring.
Vegard kjempet mot to tidligere OL-skyttere og en landsskytterkonge. I finalen havnet Vegard kun 1,1 poeng bak 3.-plassen og kunne krone seg selv med
4. – plass i sitt første NM.
– Det var stort. Jeg hørte alle bak meg rope og juble. Det var kjempekult, sier Vegard og smiler.
Medlem i Sartor Skytterlag og hovedkomiteen i NM, Anne Cecilie Falsen Braekke, fulgte finalen på storskjerm.
–Det var en jubel uten like. Folk i publikum spurte: «hvem er det?». Jo, det er Vegard hos oss svarte jeg, sier Braekke stolt.
Pappa Per forteller at utstyret, bordet og gevaerene, som sønnen bruker i NM kun er noen måneder gammelt.
– Han har ikke hatt tid å sitte og skyte dette inn. Det utstyret han har nå har han kun hatt i fire måneder. Det er eventyrlig det som skjer.
Drømmen om paralympics
I løpet av sine tre år som skytter står Vegard med seier i ungdomscupen, samt to kretsmesterskap. Han spås en stor skytterkarriere, og Braekke tror at OL i 2020 kan vaere innenfor rekkevidde.
– Det er ikke urealistisk med den kurven han har hatt nå, for han ligger ikke så langt bak de beste. I 2024 er han i hvert fall der, sier Braekke.
Drømmen om paralympics har vaert der helt siden Vegard tok i sitt første gevaer.
– Det er det største målet jeg har. Men det naermeste målet er å bli god til å skyte og at folk skal vite hvem jeg er.
Lørdag fikk Vegard tilbud om å trene med Olympiatoppen Vest en gang i uken slik at de kan bidra med sin kompetanse til den unge skytteren.
– Han er allerede tatt under vingene til Olympiatoppen, og det er fantastisk, sier Per Krogsaether.
Neste plan er å gå på Norges Toppidretts Gymnas etter ungdomsskolen. For der er det skytelinje.
– Jeg skal jobbe med dette her, sier han bestemt.
Da Vegard fortalte foreldrene om skoleplanene, trodde ikke familien det var mulig.
–Dum som jeg er, sa jeg: ro deg ned, du har cerebral parese og det er et toppidrettsgymnas, sier Per Krogsaether før han forteller videre:
– Jeg sendte en e-post og fikk svar om at han var hjertelig velkommen så lenge han hadde fire i snitt fra ungdomsskolen. For skytingen hans var det ingenting å si på.
Svaret fra NTG har ført til at Vegard, som tidligere ikke var glad i lekser, har fokus på skolen og kommer hjem med gode karakterer.
Jeg har ikke vondt når jeg skyter. Jeg sitter på en benk og det er ingenting som kan gjøre vondt.
Vegard Sørlie Krogsaether (13)