Ber byråden slutte å skylde på andre
Politikere fra SV og Frp reagerer på at helsebyråden ikke tar mer ansvar for kutt gjort i tjenester til psykisk utviklingshemmede.
– Byråden er veldig opptatt av at nedskjaeringene er noe Høyre satte i verk da de styrte. Men nå er hun faktisk halvveis i perioden sin, og må selv ta ansvar for politikken hun velger å føre.
Det mener Mikkel Grüner (SV), som er komitéleder for Helse og sosial i bystyret.
Under bystyremøtet forrige uke fikk byråd Rebekka Ljosland (KrF) spørsmål fra Grüner og Marte Monstad (Frp) om bemanningssituasjonen i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede.
Begge er bekymret for at store innsparingsprosjekter har gått for mye utover tjenestene.
– Forskjellige oppfatninger
– Jeg opplever at virkelighetsoppfatningen til byråden og etaten er veldig forskjellig fra den de ansatte og pårørende har, forteller Grüner.
Ifølge SV-politikeren er ressursene kuttet til beinet, noe som i stor grad går utover de ansatte og brukerne av tjenestene.
– Ljosland mener det er overforbruk av midler, vi i SV mener det er snakk om en underbudsjettering. Vi skal ikke bare ha tjenester som oppfyller kravene i loven, men også tjenester som er gode, sier han.
Begge spørsmålsstillerne trakk frem alvorlige episoder som BT har omtalt i Nedre Nattland bofellesskap. En av episodene handlet om en ansatt som ble banket opp av en beboer.
– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Ljosland mener denne saken er håndtert bedre enn den har vaert. I helsekomiteen har vi flere ganger blitt forsikret om at kuttene ikke går utover brukerne, men situasjonen i Nedre Nattland viser det motsatte, sier Monstad fra Frp.
Også hun mener byråden selv må ta ansvar for politikken hun fører.
Tar ikke selvkritikk
Byråd Ljosland kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Grüner og Monstad. Hun sier hun aldri har skyldt på andre.
– Jeg står for politikken jeg fører. Jeg har bare påpekt at bystyret selv vedtok innsparinger i 2015, og jeg har stilt spørsmål ved om de nå mener at det var uklokt.
Hun forteller at kommunen nå snur alle steiner for å se om de bruker midlene på best mulig måte. I dette arbeidet jobber de tett med de ansatte i bofellesskapene, forsikrer hun.
– Jeg har heller aldri sagt til helsekomiteen at innsparingene som har med turnus å gjøre går ut over brukerne. Jeg har sagt at vi prøver å skjerme dem mest mulig, slår hun fast.
– På grensen til udemokratisk
Under spørsmålsrunden avviste byråden at de uheldige situasjonene i Nedre Nattland bofellesskap skyldes nedbemanning, og rettet kritikk mot pressedekningen av de uheldige episodene i bofellesskapet.
– Utfordringene ligger først og fremst i rekruttering. Negativ omtale i mediene forverrer situasjonen generelt – og i Nedre Nattland spesielt, sa hun under møtet.
Det er en uttalelse som Grüner reagerer på.
– Jeg opplever at dette er på grensen til udemokratisk. Det kan ikke vaere slik at det gis signaler om at kritiske spørsmål er negativt for rekrutteringen, slår han fast.
Han presiserer at man er avhengig av åpen debatt hvis man vil ha en god drift av kommunen.
Skylder på BT
Ljosland på sin side mener BT brakte feil opplysninger i saken om Nedre Nattland, og at det var dette hun kommenterte.
– Det har ikke vaert en nedbemanning i Nedre Nattland, slik BT skrev, sier Ljosland.
– Men det er jo faerre ansatte på jobb nå enn i 2015?
– Ja, men bofellesskapet er styrket med 0,3 årsverk. I tillegg har flere beboere fått dagtilbud – som gjør at det trengs faerre ansatte på dagtid. Jeg mener BTs opplysninger lett kunne misforstås og at fakta må vaere riktig, sier Ljosland.
– Men både antall årsverk og at beboere har fått dagtilbud er gjort rede for i artikkelen?
– Ja, men det sies indirekte at det har vaert nedbemannet i flere runder, når det totalt sett har vaert en liten styrking i bemanningen ved bofellesskapet, slår Ljosland fast.
Bofellesskapet er styrket med 0,3 årsverk. I tillegg har flere beboere fått dagtilbud – som gjør at det trengs faerre ansatte på dagtid.
Rebekka Ljosland, helsebyråd (KrF)