Arbeid bør være et alternativ til skole
Jeg har sett elever som mistrives på skolen, men som i arbeidslivet beskrives som uunnværlige og talenter.
lektor velge som flertallet. Da ser det i hvert fall ut som man er «innenfor». Selv ord som «inkluderingsdugnad» kan virke mot sin hensikt. Hvem vil være med? Inkludering virker best når det er naturlig.
Da snakker man ikke om det.
NOEN GÅR PÅ videregående fordi de liker skolen og ser nødvendigheten av den. Noen har andre grunner: «De andre går der», «det er jo bare slik», «det sier jo alle at man må», «de fine jentene går der», «jeg vil være med» – og «russefeiring».
Det er politikk i dette. Lærere fortviler, pedagoger forteller «hvordan du skal få alle med», ledere leder og forskerne lurer på hvorfor vi har «dropouts».
Hvorfor vi har «dropouts» har et enkelt svar: Skolen evaluerer deg konstant, og er kjedelig - om enn ikke for alle. Det er ikke bare «dropouts», men «pushouts» også, som den danske terapauten Jesper Juul har kalt det.
VIDEREGÅENDE SKOLE skal lede frem til en fagkompetanse eller studiekompetanse. Det er bra, men kanskje også en del av problemet. Det er lang vei frem for en ungdom. I stedet for at man læres opp til akkurat det man skal gjøre, og etter kortere tid kan være til glede for seg selv og andre, må man gå tre år med generelle fag. KAN MAN LÆRE én ting, kan man lære noe annet også. Jeg har selv jobbet med administrasjon. En vesentlig del av arbeidet besto av oppgaver jeg kunne lært på arbeidsplassen, og med mindre utdanning.
Universitetsgrad for enkel saksbehandling er unødvendig. Universitetsgrad er nødvendig først og fremst for forskningsarbeid. Det er likevel på grunn av status man ofte ansettes.
Kan man lese, skrive, være ryddig og effektiv, hyggelig og selvstendig, så kommer man langt. Jeg kom ikke så langt.
JEG HAR SETT ELEVER som mistrives på skolen, men som i arbeidslivet beskrives som uunnværlige og talenter. Arbeid som et alternativ til skole gjelder ikke en stor gruppe, og er derfor mulig. Fokuset i arbeidsopplæring kan være at man lærer det som trengs for å gjøre jobben, og det er nok.
Mest effektivt kan det gjøres uten skolemyndigheter.
Hvorfor vi har «dropouts» har et enkelt svar: Skolen evaluerer deg konstant, og er kjedelig - om enn ikke for alle.
POLITIKERNE OG folk som jobber i skolen må se at det er svært dyktige folk i arbeidslivet som kan hjelpe og lære opp de ungdommene som vil. De kan ikke vente til problemer må løses. Vi bør ha talentspeidere i grunnskolen som ser evner, og som kan veilede elevene om muligheter.
Man kan få gode resultater fra samarbeid mellom organisasjonene i arbeidslivet og gode forbilder og faddere på arbeidsplassen. Også for de elevene som «sliter» og «ikke passer inn».