På fire år har ni spillere vært i både Nest og Åsane
I flere år har spillere meldt overgang mellom regionens nest beste klubber. Får man ikke spilletid hos den ene, kan man prøve lykken hos den andre.
Kristoffer Nesse Stephensen og Mads Bjørsvik Songve er de to siste i rekken. Begge har i vinter gått fra Åsane til divisjonsrivalen Nest-Sotra, som så mange har gjort før dem.
De fire siste årene har hele ni spillere spilt for begge klubbene. Noen har dratt fra nordre bydel til Ågotnes, noen har dratt motsatt vei. Noen har også dratt fra den ene klubben til den andre og tilbake igjen.
Skytteltrafikken mellom klubbene har vært enorm. Hvorfor?
– Når det er muligheter for å spille i 1. divisjon begge steder, så velger man gjerne den treneren og spillestilen som passer deg best. Og det forandrer seg stadig i begge klubbene, sier Damian Sanchez Olsen.
Mest attraktive
Han og tvillingbroren Martín har vært blant de travleste i skytteltrafikken. Begge har nå lagt opp som fotballspillere, men i løpet av de fire siste sesongene har begge gått fra Nest til Åsane og tilbake til Nest.
– Jeg hadde ikke tillit i NestSotra da jeg gikk til Åsane i 2014. Jeg gikk ned en divisjon og fikk være med på å bygge opp noe der. Vi rykket opp, jeg vendte tilbake til Nest, men jeg ville være med Åsane videre. Da var Nest var greie og lot meg gå, forklarer Damian Sanchez Olsen, og fortsetter:
– Da det gikk tråere i Åsane, bestemte jeg meg for å ta en pause. Så da var jeg «up for grabs» for Nest.
Det er gjerne slik det går for seg. Før Nest-Sotra rykket opp til 1. divisjon for første gang etter 2013-sesongen, var en håndfull av klubber i bergensregionen på samme nivå. Nå har Nest og Åsane utkrystallisert seg som de to desidert beste bak Brann, hvilket gjør det naturlig at byens nest beste spillere beveger seg mellom dem.
– Alt henger sammen med at lagene har vært de to mest attraktive bak Brann i flere år. For noen år siden var det jo mange lag i 2. divisjon man kunne gå til, sier Arve Haukeland, sportssjefen i Nest-Sotra.
Så dersom man havner ute i kulden i en av klubben, er ikke valgmulighetene mange.
Forandring i klubbene
Damian Sanchez Olsen trekker frem broren som et eksempel.
– Da Michael Schjønberg ble trener i Nest, var Martín var i en kinkig situasjon. Han skjønte at Øystein Øvretveit kom til å bli førstekeeper, og så for seg en sesong på benken. Kjetil Knutsen (daværende Åsane-trener) kjente godt til ham og benyttet muligheten til å hente en god keeper, sier han.
Da Schjønberg ikke lenger var trener i klubben, var det uproblematisk for Martín Sanchez Olsen å returnere. I Åsane ble han heller ikke førstevalg.
– Nye trenere kommer inn med egne ideer og ønsker å bruke sine egne spillere. Sånn er fotballen, sier Olsen.
Situasjonen har vært den samme for flere av de andre navnene på listen. Marcus Stueland fikk lite spilletid i Åsane og gikk ned en divisjon til Nest, Mads Songve ble tredjevalg på høyrebacken i Åsane og dro samme vei før årets sesong.
Kjetil Kalve ble aldri en be- trodd mann i Nest, og prøvde lykken i Åsane. Joakim Hammersland nøt stor tillit hos strilene, men ønsket nye utfordringer da klubben rykket ned. Åsane var klare til å ta ham imot.
– I de fleste tilfeller har det handlet om spilletid eller at klubbene har spilt i forskjellige divisjoner. Heldigvis er det slike sportslige ting som har vært avgjørende, ikke at noen lokker med mer penger, sier Trond Bjørndal, sportssjefen i Åsane.
– Godt forhold
– Vegrer klubbene seg for å slippe spillere til naboen, Haukeland?
– Det sitter jo selvfølgelig litt lenger inne. Vi er kanskje litt mindre smidige i forhandlinger med dem enn andre klubber på samme nivå. Men vi ser på Åsane som ett av de lagene vi helst bør ha bak oss på tabellen, og de ser nok slik på oss også, sier Haukeland.
Han påpeker at han har et godt forhold til Åsane og opplever dem som ryddige, selv om trener Steffen Landro liker å sende noen stikk deres i retning.
– Men det er bare fordi han ikke liker at alle snakker om stein på stein, flirer Haukeland.
For spillerne, som gjerne ikke har noen bånd til klubbene fra oppveksten av, spiller det mindre rolle om man er kledd i grønt eller oransje. To klubber i toppfotballen gir dem bare flere muligheter – uten å måtte flytte.
– Jeg synes det bare er positivt at Nest-Sotra har rykket opp igjen og gir oss konkurranse. Vi «pusher» hverandre til å bli bedre, sier Bjørndal.