Bruk og vern i fornuftig symbiose
Verdens ledende forskere mener det er usannsynlig at vi baerekraftig kan fø en voksende verdensbefolkning med mat kun fra landjorden. Løsningene ligger i havet, hvis vi kan ha en fornuftig disposisjon av sjøarealene. Mer marint vern uten å legge til rette for fornuftig bruk vil utfordre vårt potensiale som sjømatnasjon!
I de siste par uker har flere kommuner og regionalpolitikere uttrykt bekymring for den økende beslagleggingen av sjøareal til vern som begrenser kystkommunenes egen råderett. Dette er arealer kommunene ønsker avsette til aktiviteter som skaper verdiskaping og bolyst, men samtidig ivaretar en forsvarlig bruk av disse områdene.
Matproduksjon på kysten har siden de første menneskene bosatte seg her vaert selve fundamentet for å ha et livsgrunnlag, med sine ringvirkninger i form av sysselsetting, bosetting og naeringsaktivitet i nord. Først i form av fiskerier, og i dag i form av reiseliv, fiskeri og akvakultur.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) slår fast at sjømatnaeringen er motoren i den norske matindustrien, og at uten sjømatnaeringen ville vi som matnasjon vaere nettoimportør av mat. Og det er her i nord vi ser de virkelig store mulighetene fremover for sjømaten!
Ingen steder er verdiskapingen knytet til sjømatproduksjon i større vekst enn i Nordland og Troms og Finnmark. I disse fylkene har verdiskapingen økt med hhv. 104 og 89 prosent på åtte år i løpende verdier. Sysselsettingen har skutt betydelig fart i samme periode. Dette er viktig for kysten vår!
Sjømaten er nå vår største matindustribransje, skaper flest nye arbeidsplasser og utgjør mer enn 25 prosent av verdiskapingen i matindustrien, ifølge NIBIO. Vi i sjømatnaeringen tror ikke det stopper her, vi eksporterer stadig mer og markedene vil ha stadig mer av norsk sjømat.
Men fortsatt produseres kun to prosent av maten vi spiser globalt i havet. Mat fra havet fortjener en større rolle i våre matsystemer. Dette var også hovedbudskapet fra
FN- toppmøtet om verdens matsystemer i september.
Så på lik linje med de åtte ordførerne, samt Troms og Finnmark fylkeskommune, er vi derfor også like bekymret for et for et økt vern av sjøareal, som ikke samtidig legger til rette for en forsvarlig bruk.
For bosetting og verdiskaping langs kysten i nord er vi avhengig av egnede arealer til å produsere mat på. Det er areal som har rett dybde, rent vann og egnede strømforhold for baerekraftig produksjon av sunn og frisk mat. Med mer båndlegging av arealer til andre formål, som vern uten bruk og øvingsområder for Forsvaret som ikke åpner for samdrift med annen aktivitet, gir det et påtvunget hinder av bruken. Dette vil ikke bare ramme det kommunale selvstyret, det vil også ramme vår evne til å levere på FNS ønsker om at mer av maten vi spiser må komme fra havet.
Vi som lever av å dyrke mat i havet vil slå et slag for at vern ikke nødvendigvis må begrense bruk. Der en sårbar naturtype, et kulturminne eller en annen form for saerskilt beskyttet område ikke påvirkes av en drift, så skal det heller ikke utelates en fornuftig bruk av området.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder baerekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havressurser. Et strengere press på mer vern vil sparke beina under det som faktisk er den beste måten vi kan bidra til å redusere klimagassutslippene. La oss skaffe mer kunnskap og erfaring på bruk og vern i kombinasjon, og sørge for at vi både har en ansvarlig forvaltning av kyst, hav og naturtyper, samtidig som vi utnytter våre naturgitte forutsetninger til mer baerekraftig matproduksjon.
Vi tror og håper vår nye Fiskeriog havminister Bjørnar Skjaeran vil utøve en ansvarlig politikk for kysten, som bidrar til at vi langt inn i fremtiden kan leve av økt verdiskaping i havet, det er dette som er løsningen på klimautfordringene!