Bravissimo!
Begrepet nordnorsk stolthet fikk en ny dimensjon i går kveld. Et glimt av galskap, som fikk italienske gladiatorer til å be om nåde.
I stedet for reversering av grenser i nord, var det i nitida 21. oktober i det herrens år 2021, temmelig sikkert flertall for utvidelse av storfylket, for eksempel til Saltfjellet. Helt uten folkeavstemning, men denne gangen med en betimelig skvett champagne.
Alle veier fører til Rom, heter det og Bodø/ Glimt hadde imponerende oversikt over alle smutthullene i forsvaret, det som minte om et usedvanlig falleferdig colosseum i går kveld.
Kattemyke Glimt-spillere fant veien inn i bakrommene, fra kantene, med klikk-klakk-spill i fronten, med trekantspill – gjerne med en kjip kjipp langs hårtustene på en sprellende keeper.
De fant korridorer og labyrinter i det italienske forsvarsverket, som selv ikke Jose Mourinho visste eksisterte. Før han kom til Aspmyra.
Hvis den italienske muren mot formodning var tett, kunne det passe med et langskudd med feil fot eller uredd firsprang rett inn i norsk fotballhistorie.
Det som skjedde i Bodø var det glade vanvidd. 6-1 over Roma er det naermeste vi kommer lille Davids freidige lek med tunge og trege Goliat – og det skjedde på en måte som fikk kontinentale ballkunstnere til å framstå som ferdigbanka tørrfisk.
Greit nok, de overbetalte gjestene har neppe opplevd frosne kinnbein før og aldri vaert så preget av mental motvind. Kanskje det stemmer at Mourinho lot noen av stjernespillerne hvile i feil kamp? I etterpåklokskapens lys burde han ikke bare ha toppet laget, men kanskje brukt noen hundre millioner euro for å slippe å bli rundspilt under kaldfronten i nord, der vi mente å høre at F16-flyene burnet i bakgrunnen. Sånn i tilfelle.
Under alle omstrendigheter finnes det absolutt ingen kreative bortforklaringer som kan redusere prestasjonen til Bodø/glimt og trener Kjetil Knutsen. Vi kunne ane en tåre i øyekroken til den joviale bergenseren etter at Roma måtte bite i kunstgresset.
Ingen kan heller underkjenne at kampens gigant var den lille, men ruvende midtbanekrigeren Patrick Berg, sønn av Ørjan og sønnesønn av Dutte. En arbeidsmaur og dirigent som gir alt, enten han er i Finnmarkshallen eller i Roma.
Sant å si bør Finnmarks flaggskip Alta IF la seg inspirere av det gammeltreneren Åsmund Bjørkan og Co. holder på med i Bodø, enten det er rekruttering, spillerutvikling eller bygging av vinnerkultur. Det er mulig å få til det meste med base i nord.
Så er det noen som vil innvende at det bare handler om fotball, men det er rart hvordan suksess innen idrett, kultur, foreningsliv og naeringsliv har overføringsverdi og hvor smittsomt framgang kan vaere, unnskyld uttrykket i disse koronatider. Bodø skal vaere europeisk kulturhovedstad i 2024 og da hadde det vaert ok med litt ekstra selvtillit i sekken. Hva med en lekende lett seier på Olympiastadion?