Damene ruster opp helsetilbud
Astrid Mella og yrkesstolte damer gjør at flere tjenester dukker opp på Klinikk Alta.
Merk deg navnene Astrid Helen Mella, Marit Heger, Tone Mauseth, Marte Lebesby. De er fire tøffe damer som har jobbet iherdig, og noen vil si mye mer enn man kunne forvente seg, med å få et så bra og best mulig tilbud ved Klinikk Alta. Noe er veldig visuelt, som den nye avdelingen for dialyse og cellegift, og Mr-røntgen. Mens andre har trukket i de lange trådene for å lage oppgaver og rutiner, store systemer som er utredet, forankret og igangsatt.
Klinikk Alta hadde aldri blitt det det er idag, hadde det ikke vaert for disse damene.
Tidligere enhetsleder, Helge Hansen, meddeler at Astrid Helen Mella er Altas Mr-røntgenhelt. Det hadde for eksempel ikke vaert så godt MR tilbud i Alta uten henne. Hun fremskaffet grundig tallmateriale som ikke fantes, tallene som viste det store behovet for et godt MR tilbud i Alta. Hun tok også ekstra utdanning i MR og har tatt eierskap i prosjektet.
Astrid har vaert radiograf i Alta siden 2008.
– Vi visste ikke den gang at MR røntgen skulle bli så utbredt som nå. Men tidene endrer seg, og det ble mer og mer vanlig. Da Klinikk Alta skulle etableres, tenkte jeg: Vi må ha MR, sier Mella.
Det ble bestemt tidlig at Alta skulle få MR røntgen. Og en sterk pådriver for det, var nettopp radiografen som nektet å godta at det ikke skulle vaere behov. Hun måtte lete frem tall som ikke fantes i sykehussystemene. Hun synes det er viktig å engasjere seg i prosessene.
– Medvirkning er viktig
– Jeg har brukt stemmen min i planleggingsfasen, for å si det sånn. Da vi fikk tallene på bordet som var i mer samsvar med dagens behov, ble dette justert av Finnmarkssykehuset, noe som ga et bedre MR tilbud enn opprinnelig planlagt, forteller Mella.
Helge Hansen forteller at Mella har kommet med tall og grunnlag, argumentert, tatt de store ordene og fått inn fagpersoner der det trengs. Hun har gjort et stort arbeid med å innhente det riktige grunnlaget for å ha MR i Alta. MR kan brukes til å dokumentere kroppens bløtdeler, som å finne svulster, eller se hvorfor en skulder er vond. Mella gjorde en markedsanayse. Hun fant rett og slett tallene for hva som henvises til MR andre steder, fra fysioterapeuter og fastleger, og hvor de henviser. Tall som er helt utenom sykehussystemet. Da de tallene kom på bordet var saken klar. Det er et stort behov for MR røntgen i Alta.
Hun er fagradiograf MR, og har også fått vaere med på innkjøpsprosessen.
Mella har også tatt en ekstra Mr-utdanning i Trondheim i denne ventetida. Hun har også vaert i Hammerfest og Kirkenes i praksis og har tett dialog med dem. De har felles radiologer. Og MR i Kirkenes har akkurat samme maskinen som Alta, og har vaert veldig behjelpelig.
– Ellers så har vi et godt samarbeid med røntgen Hammerfest, der vi jobber ut fra samme ventelister, forteller hun.
– MR er kjempefascinerende å jobbe med. Man får sett bløtdeler, sener, betennelser, muskler. Og så har vi tett samarbeid med radiologen, forteller hun.
Det er seks radiografer ved Klinikk Alta, mens radiologene ambulerer fra Hammerfest. Målet er at alle radiografene også skal laere seg MR røntgen etter hvert.
Klinikk Alta tar i gjennomsnitt rundt 13-15 Mr-røntgen om dagen, fire dager i uken. Etterspørselen var ikke forutsett fra Finnmarkssykehuset.
– Det er per i dag ikke nok radiografer til å ha tilbudet åpent alle dager, men vi erfarer allerede at det er behov for 5 dager i uken, forteller Mella.
Indremedisineren som ble organisator
Oppbyggingen av den nye sengeenheten ved Klinikk Alta har vaert et samarbeid mellom sykepleiere, gamle sykestua og spesialistpoliklinikken. Inntil i fjor høst var indremedisiner Marit Heger på spesialistpoliklinikken på den kommunale sykestua bare en gang i uka og var tilgjengelig for spørsmål. Så ble hun «hentet hjem» til Klinikk Alta og fikk en større rolle som medisinksfaglig rådgiver for oppbyggingen av sengeenheten.
– Vi tenker at vi kan ta imot litt sykere pasienter enn før, og sett på hva slags muligheter vi har. Etter hvert vil man vurdere hva slags pasienter man kan ta imot i Alta, og om man kan revurdere og utvide til å ta imot andre pasienter også. Det kommer an på hva vi klarer å håndtere, forteller Heger.
Heger forteller hvordan de vil ha et mye tettere samarbeid med kirurger og ortopeder for å vurdere riktig behandling. Alta kan ta imot andre, og også sykere pasienter enn før. Avklarte infeksjoner, smertebehandling, behandling med fysioterapeut, etterbehandling etter operasjoner.
– Etter hvert blir det nok også tettere samarbeid med psykiatrien. Alt vi setter igang, må det lages prosedyrer og systemer for. Alle skal vite hva de skal gjøre til enhver situasjon, sier Heger.
Da sykestua ble «sykehus»
– Klinikk Alta for altavaeringen må vaere at man får vaere her og bli behandlet her hvis man kan. Det er i hovedsak eldre som er mye syk. Noen har hyppige innleggelser og min hjertetanke er at de må få vaere her hvis det går, sier Tone Mauseth, enhetsleder for sengeenheten og dialyse ved Klinikk Alta.
Hun er utdannet sykepleier, har vaert avdelingsleder på sykestua fra 2006, og har vaert med i prosessen siden oppstarten. Det er bygd opp en helt ny medisinsk sengepost som tar imot en litt annen pasientkategori enn sykestua gjorde. Der har hun gjort en sentral jobb, helt fra grunnen av.
– Vi har jobbet i prosjekt og jeg føler at vi har vaert veldig involvert i hele prosessen. Helt fra planlegginga av bygg til hva det skulle
inneholde. Vi er blitt lyttet til. Så vi føler at vi har vaert med på å bygge denne avdelinga, sier Mauseth.
For henne har prosessen pågått i mange år. Men det er en ting hun er ekstra glad for.
– Den lindrende biten, oppholdsrom for døende pasienter og de som er veldig syke og trenger å skjermes. Det er jeg veldig glad for å ha fått til, sier hun.
– Vi er fortsatt i etableringsfasen, og hittil må jeg si at det har vaert gode prosesser. Vi skal nå bygge gode tjenester for de pasientgruppene vi kan behandle, innenfor rammene, sier lederen for sengeposten.
Og så er hun svaert stolt av alle de ansatte, som har byttet arbeidsgiver og med det fått bare nye systemer å forholde seg til. Alle måtte laere mye nytt samtidig.
– Personalet har lagt ned masse arbeid med å sette seg inn i alt det nye, og det har de gjort på en kjempefin måte, sier hun.
Den lille enheten som betyr så mye
Kreftsykepleierne, Marte Lebesby (vaert her siden 2016), og nyansatte Helene Skavhaug har flotte, nye lokaler på Klinikk Alta.
– Den største forandringen er at det er lettere å få tak i leger nå, forteller Lebesby.
Hun har vaert en stor pådriver for å kunne gi behandling til flest mulig pasienter ved Klinikk Alta.
– Det er Lebesby som har har utviklet det tilbudet vi nå har på Klinikk Alta, sammen med sine ledere. Nå koordinerer hun alt det den kommunale sykestua gjorde tidligere, forteller Helge Hansen.
I Alta kan pasienter nå få cellegift, immunterapi, støttebehandlinger i etterkant av kreftbehandlinga, mye takket vaere Lebesby sin ekstraordinaere innsats. Denne lille avdelinga er venterom, behandlingsrom og blanderom. Lebesby har som kreftsykepleier lagt ned mye arbeid. De tar imot kreftpasienter som kommer fra UNN i Tromsø, og som kan få behandling hjemme i Alta. Her blander de cellegift, og gir den, og følger tett opp.
– Det beste med jobben er å kjenne at jobben man gjør, betyr mye for mange, og betyr veldig mye for den det gjelder, slår Marte Lebesby fast.