Avviser feilinformasjon
Oslo Statsadvokatembeter var ikke kjent med den nye gjenopptakelsesbegjaeringen.
Altaposten har sendt over flere spørsmål knyttet Flydroppsaken og Jensen/cappelen-komplekset til flere instanser, i anledning påstandene fra Gunnar Evertsen og hans advokat Stian Maeland.
Oslo statsadvokatembeter fikk tilsendt spørsmålene under. I en mail svare Jørn S. Maurud, som var embetsleder for statsadvokatembetet før han i dag gikk over i stillingen som landets riksadvokat. Maurud minner om at Evertsen ble dømt for to tilfeller av narkotikaimport, et i september 1992 og et 19. oktober 1993:
– Hans senere begjaeringer om gjenåpning gjelder innførselen i 1993. Evertsen erkjente straffeskyld for forholdene, og vedtok dommen, skriver Maurud.
Dømt for innførsel
Enhetslederen påpeker at Evertsen flere ganger tidligere, første gang i 2002, har forsøkt å få gjenopptatt både Flydroppsaken og en annen narkotikasak han er dømt for – som går under navnet «Fatboysaken». Både lagmannsretten og Kommisjonen for gjennopptakelse av straffesaker har avvist samtlige av begjaeringene.
– Det er ikke kjent for Oslo statsadvokatembeter at det skulle foreligge noen ny begjaering fra Evertsen om gjenåpning, og man vil herfra besvare de eventuelle spørsmål kommisjonen måtte ha i forbindelse med en slik ny begjaering. Utover det finner vi ingen grunn til å spekulere verken i faktum eller eventuelle nye forklaringer eller omstendigheter på et hypotetisk grunnlag, skriver Maurud.
Hva angår provokasjonsspørsmålet pekes det også på at Evertsen og de andre i «Nordlandsmafiaen» ikke ble dømt for erverv og oppbevaring, men for innførsel av
amfetamin fra Nederland til Norge. Amfetaminet det er tale om i Flydroppsaken ble kjøpt i Nederland i september 1993, mens innførselen skjedde i midten av oktober.
– Innførsel av amfetamin fra Nederland til Norge, er strafferettslig et annet forhold enn erverv og oppbevaring. Det er ikke hevdet at politiet hadde noen rolle i forbindelse med den etterfølgende innførselen, skriver Maurud.
Kjent rolle
Også påstanden om at de to statsadvokatene Morten Yggeseth og Per Egil Volledal holdt unna informasjon for Gjenopptakelseskommisjonen imøtegås av Maurud:
– Saken ble i 1993 og 1994 på statsadvokatnivå behandlet av statsadvokat Lars Frønsdal, som senere har sluttet. Per Egil Volledal var påtaleansvarlig ved davaerende Oslo politikammer for innførselsaken i 1993 frem til 1. desember 1993, hvoretter han tiltrådte ny stilling. Kommisjonen har hatt full tilgang til sakens dokumenter, og Volledals rolle og handlinger i saken fremgår i disse.
Altaposten har og spurt om bevisverdien i Eirik Jensens bok «På Innsiden» etter at denne ble lagt til grunn som bevis i retten. Her svarer Maurud:
– Når det gjelder Eirik Jensens bok «På innsiden» er den tidligere kommentert herfra, og som er gjengitt i kommisjonens avgjørelse av 12. mai 2016.
Flere spørsmål
Disse spørsmålene sendte vi til påtalemyndigheten:
Hvilken kjennskap hadde påtalemyndigheten i mars 2016 til Eirik Jensen / Gjermund Cappelens samarbeid rundt Flydroppsaken i 1993?
Hvilken troverdighet kan man tillegge Eirik Jensens bok «På Innsiden» hensyntatt at Spesialenheten inntok boka som bevis i ankesaken mot Jensen?
Cappelen benektet overfor Kommisjonen å ha hatt en rolle som provokatør. Hvilken troverdighet anser påtalemyndigheten at Cappelen har, samlet sett og konkret i forhold til påstanden rundt provokatør-spørsmålet?
I etterkant av de to første rettsrunder i Jensen/cappelen-saken, står påtalemyndigheten fast på følgende utsagn? «Etter påtalemyndighetens oppfatning foreligger ingen objektive eller klare holdepunkter for at det skal ha skjedd noen ulovlig provokasjon relatert til ervervet av amfetamin i Nederland i september 1993, og uansett ikke i forbindelse med den senere innførselen til Norge som både A og K er dømt for» (A og K er her to av de dømte, Gunnar Evertsen og Hilmar Bertheussen)
Hvilken stilling/rolle hadde Per Egil Volledal i arbeidet med Flydroppsaken? Har denne rollen vaert opplyst overfor Kommisjonen? Har man fra påtalemyndighetens side bevisst valgt å ikke opplyse om Volledals rolle i Flydroppsaken, og på den måten feilinformert Kommisjonen?
Om det skulle ha funnet sted ulovligheter / ting som ikke tåler dagens lys fra politi/påtalemyndighetens side under Flydroppsaken – kunne Volledal hatt en egeninteresse av å holde dette skjult?
Har det dukket opp informasjon i nyere tid som kan tyde på at det har vaert brukt metoder fra Cappelen på oppdrag fra politiet, metoder som kan medføre straffrihet eller redusert straff i Flydroppsaken?
Har det dukket opp informasjon i nyere tid som kan tyde på at Flydroppsaken burde vaert gjenopptatt?