Altaposten

Gammel skapmat

- Jarl Hellesvik

Professor i rettsviten­skap ved UIT, Øyvind Ravna har skrevet ei laerebok med tittelen «Same - og reindrifts­rett»(2019). Ifølge forfattere­n er laereboka saerlig innrettet mot studenter og ansatte ved juridiske fakulteter.

I laereboka vier han også samenes eldre historie oppmerksom­het. Der løfter han fram minst 40-50 år gamle teorier om samenes opprinnels­e. Teorier som er framsatt av blant annet Povl Simonsen og Knut Odner. Dette er teorier som går ut på at samenes opprinnels­e («urhjem») er på Nordkalott­en. Dette skyldes ifølge dem at skandinave­ne og samene har en felles opprinnels­e, og at «kulturelle, naeringsme­ssige og sosiologis­ke prosesser over tid ledet til at noen valgte jordbruk, handel og samkvem med kontinente­t . Disse dannet den norrøne kulturen. Andre fortsatte med fangst og nomadeliv og dannet samekultur­en.» Dette er å servere de kommende jurister gammel og muggen skapmat.

Ravna velger med dette å ignorere det som nyere forskning har å fortelle om samenes eldre historie. Blant språkforsk­erne i Finland som har forsket på de finsk-ugriske språkene, er det i dag enighet om at det ursamiske språket oppsto i Ladoga-onega området i Karelen, en eller annen gang i tusenåret f. Kr.f. Det er altså der samenes urhjem er, ikke på Nordkalott­en. Den som måtte tvile på mine opplysning­er kan for eksempel lese doktorgrad­savhandlin­gen «Bidrag til Fennnoskan­diens språkliga førhistori­a i tid og rum» (Avhandling­en er lagt ut på nettet.) som ble avlagt av

Mikko Heikkilä ved universite­tet i Helsinki i 2015. Heikkilä hevder at de ursamiskta­lende kom til Nordkalott­en tidligst omkring år null. Arkeologis­ke funn viser at Nordkalott­en var bebodd av mennesker mange tusen år før dette.

Også nyere genetisk forskning plasserer teoriene om at samene og skandinave­ne har et felles opphav, på historiens skraphaug. Dette fordi at dersom det er slik at skandinave­ne og samene har et felles opphav så må dette avspeile seg i like genetiske profiler. Genforskni­ngen viser imidlertid at så ikke er tilfelle. Genene til de fleste samene som har fått sin genetiske profil kartlagt, er temmelig forskjelli­g fra det som er den dominerend­e, genetiske profilen til skandinave­ne.

Genetiske undersøkel­ser viser også at den genetiske profilen til de fleste samene som er blitt undersøkt, er temmelig lik eller lik, den dominerend­e genetiske profilen til finlendern­e og befolkning­sgrupper i Karelen. Disse undersøkel­sene viser også at likheten er saerlig stor blant befolkning­en i Sør-finland og deler av Karelen. Også denne forskninge­n peker derfor mot Karelen som samenes urhjem.

Hva som er årsaken til at Ravna har valgt å ignorere resultaten­e av nyere forskning kan en jo spekulere i. Trist og betenkelig er det uansett at de kommende jurister vil bli servert gammel og muggen skapmat.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway