Kraftkolonien Finnmark
Mens industriarbeidsplasser forsvinner fra Finnmark, og turiststrømmen øker, satser kraftindustrien stadig på utbygginger her. De ønsker å bygge flere vindmøller, flere veier og flere store kraftlinjer i våre fjell. Også våre egne lokale kraftselskap står frem i media og fronter dette. Får de sin vilje gjennom er Finnmark snart Norges kraftkoloni. Natur og kultur, miljø, friluftsliv, fjellets fugler og dyr samt reindrift må vike. Skal vi stilltiende bare godta dette?
I neste måned går fristen ut for å uttale seg om en ny stor vindmøllepark på Laksefjordvidda, ikke langt fra Rastegaissa. I forkant av dette har Varanger Kraft de siste uker vaert på banen og fortalt hvor ille det er at de taper penger på vindkraft de ikke får solgt. Til deres anlegg ved Berlevåg er nemlig overføringslinjene for små. Anlegget er derfor bare delvis bygget ut, og millioner går tapt for selskapet. Det er det ene av Varanger Krafts budskap. Det andre er at Statnett er for treg til å bygge linjer, og det tredje budskapet er at Øst-finnmark taper arbeidsplasser fordi kraftkrevende industri ikke vil etablere seg her i mangel på strøm.
De samme argumentene kan sikkert også Finnmark Kraft bruke når de omtaler sine nylig igangsatte vindmøller ved Båtsfjord. Selskapet, som delvis er eiet av grunneier Fefo, har som Varanger Kraft kun bygget ut en del av det antall vindmøller de har fått konsesjon for. Også for eierne av det nylig kunngjorte anlegget på Laksefjordvidda vil argumentene vaere de samme: Her er vind nok til å produsere kraft, men overføringslinjer mangler og må bygges ut. Negative konsekvenser for folk, natur og miljø, friluftsliv og primaernaeringer snakker man ikke om.
Nå er det heller ikke sånn at det står noen kraftkrevende industri og banker på døra i øst. Saken er vel helst at kraftselskapene ønsker å få en 420-kilovoltlinje østover for å transportere strøm mot vest og sør. Varanger kraft igangsatte for mer enn ti år siden en dobling av linjekapasiteten ut fra kraftverkene i Pasvik, til Varangerbotn. Angivelig måtte ny linje bygges fordi den gamle trengte snarlig vedlikeholdes. Men etter ti år er intet vedlikehold registrert, så det var kanskje andre behov som utløste byggingen? Men argumentene man brukte i søknadsprosessen var de som ville gi en tillatelse? Jeg synes det er betryggende å se at Statnett tar sitt samfunnsansvar på alvor og vurderer andre ting enn kraftselskapenes økonomi når de skal bygge linjer, men hvor lang tid går det før de får instruks om å bygge?
Blir det gitt konsesjon til et nytt anlegg på Laksefjordvidda trår man over mange finnmarkingers grenser for hvor det er akseptabelt å gjøre inngrep. Reindriftsnaeringas behov oversees glatt. Dertil vil en slik konsesjon bety at presset for å bygge nye kraftlinjer østover blir enda større. De linjene betyr for oss ikke mange arbeidsplasser og store inntekter, men de betyr tapt land og tapte muligheter for oss og våre etterkommere. Grunneier og politisk ledelse i alle leire bør nå for alle finnmarkingers del kreve at før den neste utbyggingen blir vurdert i Finnmark må vi få en samlet plan og en samlet konsekvensutredning for kraftutbygginger. Hvis ikke spises bit for bit av vår unike natur og kultur, mens vi står igjen som de siste finnmarkinger som kunne overlatt noe urørt og verdifullt til våre etterkommere.