Kosehormoner kan utløses uten klemmer
«Kosehormonet» oksytocin kan gi oss energi, bedre søvn, konsentrasjon og helse. Og det utløses av klemmer. Hva nå, i klemmeforbudets tid?
Klemming, kroppskontakt og korona er blitt en potensielt livsfarlig kombinasjon. Men med mindre klemming lager kroppene våre mindre av hormonet oksytocin. Et stoff som også er kjent som «kosehormonet» og «kjaerlighetshormonet», og gjør oss friske og fylt av kjaerlighet. Det kan ha påvirket oss mer enn de fleste er klar over, ifølge Berit Bulien Jørgensen, Arendal kommunes rådgiver for seksuell helse.
Meteren
Kalenderen viser 12. mars 2020. Norge stenges ned.
Statsminister Erna Solberg innkaller til pressekonferanse, og det er nok ikke kroppens produksjon av oksytocin som står fremst i hodet på henne når hun prøver å ta FHI-direktør Camilla Stoltenberg høflig i hånda for å takke for at hun kom. Helseminister Bent Høie avbryter den uønskede handlingen med et håndrapp og sier «Oooops, app, app, app, app». Statsministeren prøver å glatte over den kleine stemningen som følger med en slags robotdans.
Dermed er det helt klart for alle at Norge er gått inn i en ny forbudstid. I motsetning til for litt over hundre år siden, er det ikke brennevin som skal forbys. Tvert imot øker Vinmonopolet salget med 40 prosent. Nei, nå er det klemming og kroppskontakt myndighetene vil at vi skal unngå.
Fjorten måneder senere er karantene, meteren og kohort blitt hverdagskost, mens klemming føles som ett lovbrudd. Så hvor lang tid må gå før hårene slutter å reise seg i nakken når noen utenfor husstanden kommer naer nok til å gi deg en liten kos?
Bakteriegave
Akkurat det finnes naturlig nok ikke noe fasitsvar på. Norge har tross alt al
dri jobbet seg tilbake fra en moderne pan demi håndteringhvor statsministeren blander seg inni hvem du slipper inntil kinnet ditt før. Berit Bulien Jørgensen er imidlertid en av de arendalittene som kan gi sine beste kvalifiserte gjetninger.
– Jeg tror vi må vaere skikkelig bevisste på det i starten. At vi kan gjøre det vi har snakka om så lenge. For nå er det jo nesten sånn at man kvekker hvis noen prøver å komme inntil deg. Det krever nesten litt «gutsing» hvis man skal gå for en klem eller et håndtrykk. For nå tenker vi at en klem eller et håndtrykk er litt sånn: «Vaer så god, her gir jeg deg mine bakterier» sier hun.
K jaer li g hetsmaskin
Snart skal Jørgensen få fortelle mer om hvordan klemming og håndtrykk kan gå fra å anses som en virus- og bakteriebombe til en hyggelig gest, men først: Hva betyr klemming for kroppen?
At klemmen blir borte, kan ha litt å si for hvordan vi mennesker fungerer. Kroppskontakt kan nemlig vaere en slags k jaer li g hetsmaskin forkroppen vår, for det gjør at vi begynner å produsere hormonet oksytocin. Det kalles også k jaer li g hetshormon e toger med på å gjøre at vi føler en tilknytning til andre.
– Oksytocin, naerhet og berøring har kjempemange gode konsekvenser for oss. Det er godt for den psykiske helsa, det er godt for den fysiske helsa, det er godt for immunforsvaret. Det starter masse gode prosesser i kroppen, sier Jørgensen.
Hun forteller om et eksperiment på et gamlehjem i New York. De ansatte fikk beskjed om å klemme en gruppe av beboerne minst tre ganger om dagen. I forhold til gruppa som ikke ble utsatt for systematisk klemming, så de en stor forskjell. De som fikk masse klemmer sov bedre, de hadde mer energi, mer overskudd, bedre konsentrasjon og de ble mindre deprimerte.
– Jeg tror det handler om å bli sett. Den fulle pakka. Ikke bare den fysiske klemmen, men at man blir ekstra sett og man får en positiv og god oppmerksomhet. Vi har et behov for naerhet som er dypt begravet i oss. Kartlegginger fra barnehjem viser jo at mangel på naerhet kan få fatale konsekvenser, sier Jørgensen.
Må ha det, bare …
K jaer li g hetshormonet oksytocin er forbundet m eden god del handlinger som er helt grunnleggende for at menneskeheten skal fortsette å eksistere. Fødsel, amming, sex og orgasme. Så da blir det betimelig å spørre sexologen, er klemming og naerhet helt grunnleggende for selve menneskeheten?
– Ja, alle har behov for naerhet. Men hvordan vi vil ha det er individuelt! Ikke alle ønsker at det skal få utløp gjennom masse klemming. Ikke alle er veldig begeistret for fysisk kontakt, presiserer den nesten ferdig utdannede sexologen.
Uhelse
På tampen av fjoråret publiserte FHI en undersøkelse av livskvalitet og psykisk helse. 26.000 personer deltok, og forskerne kom fram til at hele én av fire personer ikke er fornøyde med livet, og at én av tre studenter er ensomme. Det henger godt sammen med ferske tall fra
en undersøkelse av studenters trivsel og helse som viser at så mange som 23 prosent av studenter har tenkt på å ta sitt eget liv. Økningen fra 2018 er på to prosent.
Mindre av de aktivitetene som gjør at kroppen lager oksytocin kan vaere noe av det som ligger bak tallene. Jørgensen forteller at mindre oksytocin kan føre til en følelse av tomhet, som i sin tur kan bidra til depresjon og angst.
Hud mot pels fungerer også
– Det handler ikke nødvendigvis om fravaer av kjaerlighet, men vi trenger fokus på hvordan vi blir påvirket av smitteverntiltakene. Vi trenger å løfte det fokuset på hvordan vi kan vise andre kjaerlighet. Det fokuset kan fort drukne i alle nyhetene som skal formidles om smitte og smitteverntiltak, sier hun.
Heldigvis finnes det andre måter å sikre at kroppen lager k jaer li g hetshormoner ennå tap å hverandre. Hud mot hud er en ting, men hud mot pels fungerer også!
– For eksempel har det vaert en eksplosjon i salget av kjaeledyr, sier Jørgensen lurt.
– Den berøringa og kosen, det gir oss noe. Det er kanskje ikke så vesentlig at det er et annet menneske vi koser med?
Sex helserådgiveren forteller at man kan spise god mat, trene, se noen dypt inn i øynene eller danse for å utvinne oksytocin.
«Nå kommer en klem!»
I starte nav juli ifjor inntok folkehelseinstituttlegen Are Stuwitz Berg nyhetsstrømmen med beskjeden o mat vi kunne klemme våre aller naermeste. Foruten en kort periode som fulgte, har den klare beskjeden i nesten 14 måneder vaert at klemming skal unngås, med mindre du klemmer dem du bor sammen med. Nå er godt over 30.000 i de gamle Aust-Agder-kommunene vaksinert og 24 prosent av innbyggerne i Arendal har fått første vaksinedose. Selv om det nylig ble satt rekord i antall smittede på Agder, går vi sakte, men sikkert lysere tider i møte.
Spørsmålet blir da: Kommer det noen gang til å føles naturlig å ta på folk igjen?
– Før så lå det helt naturlig i oss. Og da korona først kom, var vi veldig klønete på at vi ikke kunne klemme og ta på hverandre. Det ble et behov for å si at vi gjerne skulle klemt, men når vi skal tilbake til normalen må vi kanskje si at: «Nå kommer en klem!» sier Jørgensen.
Hun mener små berøringer er vel så viktig for at folk skal ha det bra, og for at kroppskontakt skal gå fra å vaere noe vi tenker på som potensielt livsfarlig – til å vaere hyggelig.
Klapp på skuldra
– Folk har blitt mye mer vare og du kvekker bare noen er naer deg. Vi må huske at ett klapp på skuldra har mye varme i seg, og jeg håper vi husker på de varme hendene når vi skal tilbake til normalen. Jeg vet at det har vaert et kjempesavn for helsepersonell som jobber med pasienter, for det ligger jo mye omsorg i å vaere naer. Så jeg håper vi snart klemmer i vei. Og så håper jeg vi ikke glemmer de små berøringene, sier Jørgensen.