Kanskje vi må få en norsk Margaret Thatcher på banen, som kan ordne opp med fagforeningene
I nyttårstalen til vår statsminister, fokuserte hun på klima. Det er dessverre en realitet at ingen politiker våger å ikke vaere enige med hylekoret rundt klimafantastene. I alle fall våger de ikke å si det. Hvis den klimaforandringen som skjer, ikke er menneskeskapt, men er en følge av naturens egen naturlige variasjon, er alle de milliarder vi pøser ut til klimatiltak helt bortkastet.
Men la nå klima vaere klima, for denne gang. Nasjonen Norge har et helt annet og vesentlig mer kostbart, og akutt problem, offentlig forvaltning. I vårt land, er hver femte person ansatt i offentlig sektor. Det vil si ca. 850 000 personer. Men det er kanskje ikke rart at det er blitt slik, når vi hadde en tidligere statsminister, Thorbjørn Jagland, som uttalte: Vi må vaere klar over at fremtidig vekst kommer i offentlig sektor. Når en leder ikke forstår at vekst i offentlig sektor ikke er vekst, men forbruk av offentlige midler, og ikke noen av hans etterfølgere heller ikke har tatt dette problemet alvorlig, så er vi endt der vi er i dag.
Når heller ikke
fagforeningene til offentlig ansatte tar ansvar eller skjønner hvor det baerer hen, men banker seg på brystet og sier at vi gikk fra 20 fylker til 11, og fra 428 kommuner til 356, uten at en eneste ansatt mistet jobben sier det i grunnen alt. Tenk en så stor reduksjon i offentlig sektor uten noen som helst rasjonaliseringsgevinst. Galskap!
Jeg har i
grunnen stor respekt for Erna Solberg, men på dette feltet gjør hun ikke jobben sin. Kanskje vi må få en norsk Margaret Thatcher på banen, som kan ordne opp med fagforeningene, slik hun kneblet kullarbeiderne, og deres leder Arthur Scargille, da de holdt på å streike Storbritannia til raka fant. Misforstå meg rett, fagforeninger har sin plass i arbeidslivet, men de må skjønne at de har samfunnsansvar. Norge er et land som i mange henseende er sammenlignbart med vår nabo, Finland. Uten å gå for nøye til verks, kan man fastslå at hadde vi slanket offentlig sektor til finsk nivå, ville Norge kunnet spare, hold deg fast, ca. 650 milliarder per år. Eksempelvis er vårt samferdselsbudsjett tre ganger så høyt som Finlands, og i tillegg flås vi for 10–12 milliarder i bompenger. Antallet offentlig ansatte har økt fra 450.000 i 1980, til dagens 840.000.
Og hvem er
det som skal fø denne galskapen? Jo, det er du og meg, samt overføringer fra oljeinntektene. Og på toppen av det hele, vil miljø/klimafantastene avvikle vår oljenaering. Sett på bakgrunn av disse tallene skjønner vi alle at offentlige sektor ikke kan fortsette å gro som en kreftsvulst på Norges økonomi! Hadde det ikke vaert for vår oljeindustri, hadde vi vel strengt tatt vaert på fallittens rand allerede.
Ta til fornuft
og gjør noe, dette er sannsynligvis mye mer prekaert, enn et klima som forandres marginalt, av diskuterbare årsaker!
(Faktatall hentet fra debattinnlegg på Wikipedia. Ref. Ulrik Kalvø , 3.juni 2019, og Bjørn Gudbjørgsrud ,28. jan.2019)