Den som beklager at velgerne reagerer på manglende åpenhet og hemmelighold i politikken, viser liten forståelse for vanlige demokratiske spilleregler
I sin kronikk i Agderposten 28.12 går Øystein Djupedal til et massivt angrep på oss som ble innvalgt til bystyret på det han kaller ensakslister. «Jeg gremmes over politikere som gjemmer seg bak at de er såkalte «ombudsmenn» som forsvarer «den lille mann».
Enten beskylder han oss for bare å ivareta (gjemme oss bak) ombudsrollen, eller han synes generelt at ombudsrollen utgjør et for viktig element i politikerrollen. I det første tilfellet er han kunnskapsløs, han kjenner oss ikke og kjenner heller ikke programmene våre. I det andre tilfellet viser han liten forståelse for kjernen i det representative demokratiet vi har. For dette taler at han i sin kronikk ensidig fremhever styrings- og lederelementene i politikerrollen: «politikere som tør å mene, stå oppreist», etc. Men ifølge bl.a. Kommunenes Sentralforbund er det nettopp ombudsrollen som utgjør kjernen i politikerrollen i vårt representative demokrati. Hvordan den skal se ut, beskriver Djupedal ikke. Det er jo lenge siden han selv var på valg.
Ombudsrollen er den
delen av politikerrollen som knytter politikerne til velgerne. Den forplikter til å lytte til dem og bringe deres interesser og synspunkter inn i den politiske beslutningsprosessen. Den omfatter videre å hjelpe og støtte de svakeste i samfunnet, beskytte folk flest mot overgrep fra det kommunale byråkratiet og bidra til å utvikle gode tjenester for kommunens innbyggere.
God lokalkunnskap er
en avgjørende forutsetning for at vi som politikere skal kunne treffe avgjørelser som bidrar positivt til den fysiske og økonomiske utviklingen i kommunen. Den får vi som gjennom kontakten med kommunens innbyggere – dvs. nettopp gjennom ombudsrollen. Ombudsrollen innebaerer derfor ikke bare at man som politiker er «vaktbikkje» i forhold til saker. Den utgjør også en tilbakekoblingsmekanisme som gir politikerne mulighet til å sikre utvikling og fremskritt i kommune. Med andre ord utgjør ombudsrollen en forutsetning for at politikerne kan ivareta sin rolle som samfunnsutviklere.
Politikk består av
to prosesser – samling av makt og bruk av makt. I et representativt demokrati må politikerne ved valg stå til rette for hvordan de har brukt makten i den utløpende valgperioden. Har de innfridd sine løfter og regjert i overensstemmelse med de verdiene de ga uttrykk for i den forrige valgkampen? Om de ikke har klart å innfri løftene eller leve opp til sine verdier, har de intet annet valg enn å argumentere for dette i det offentlige rommet og prøve å skape forståelse for hva de har gjort. Dette kan man kalle åpen dialog med velgerne.
Politikk kan også
betraktes som en historisk prosess med aksjon og reaksjon. Det innebaerer at det som skjer i dag ofte er en reaksjon på ting som har skjedd tidligere. Den franske revolusjonen var en reaksjon på undertrykking av folket. De såkalte en-saks partienes oppslutning i Arendal var en reaksjon på hemmelighold og manglende åpenhet i kommunepolitikken – og saerlig i Hovesaken. Når man som regjerende politiker innretter seg slik at et slikt inntrykk får oppstå og leve, må man regne med konsekvenser ved valg. Det er derfor man har dem. Den som beklager at velgerne reagerer på manglende åpenhet og hemmelighold i politikken, viser liten forståelse for vanlige demokratiske spilleregler. De tenker bare styring og ikke representasjon.
Vi i Hovelista
lurer på hvorfor dette angrepet kom. Det kan ha noe med Hovesaken å gjøre. Nå er jo kommunens bevilgninger til et nytt og storslått senter for nasjonalparken foreløpig stoppet. Djupedal var jo svaert aktiv i etableringen av nasjonalparken. Dessuten pågår det en reguleringsprosess for det tidligere campingområdet som mistet sin beskyttelse da nasjonalparken ble etablert. Sjansen for at området blir utbygd til en «superdestinasjon» for hele Europa synes nå å vaere små.
Uansett hva årsakene
til Djupedals angrep var, synes jeg det er drøyt å karakterisere oss på de små listene som «selverklaerte vaktbikkjer uten visjon om å bygge samfunn». Hvordan kan han tro at vi ikke betrakter deltakelse i Arendal bystyre som en stor aere? Tror han virkelig ikke at vi vil skjøtte våre verv etter beste evne? I beste fall kan slike beskyldninger tolkes som et utslag av egosentrisme fra en tidligere elitepolitiker. Den verste tolkningen av hans angrep egner seg ikke på trykk – vi i Hovelista ønsker ingen injuriesøksmål.
Det er ingen
tvil om at Hovelista er en av adressatene for Djupedals utblåsning. «Stadig flere politikere skifter liste, noen sågar før kommunestyret er konstituert». Ja slik er det, og Djupedal selv gikk for ikke lenge siden over fra SV til AP. Men kanskje han mener det gjelder andre lover for ham som tidligere elitepolitiker enn for andre? Jeg vil avslutte med et sitat fra dronning Victoria av England: «We are not impressed» (vi er ikke imponert).