Brexit synliggjør hvor god avtalen er

Kontrasten er stor mellom feiringen av at EØS-avtalen er 25-år og britenes EU-kaos.

Nylig markerte EUs toppmøte at EØS har vaert en suksess. Samtidig tok EU-lederne stilling til britenes ønske om å utsette brexit. EØS har vaert en svaert vellykket modell. Norge deltar fullt ut i EUs viktige indre marked. Våre bedrifter blir ikke diskriminert. EØS har skapt forutsigbarhet, investeringer og arbeidsplasser. Britene på den andre siden klarer ikke å bli enige med seg selv om skilsmissevilkårene. Det er kaos i London, og de har ikke engang begynt forhandlingene om sitt fremtidige forhold til EU.

Brexit synliggjør hvor god EØS-avtalen er. Brexit har bidratt til økt oppmerksomhet og kunnskap om EØS i EU. Kommisjonen var tidlig ute med alternativer

for britene og fremholdt EØS som den tetteste modellen med deltagelse i det indre marked. Kriteriene er at man overtar EUs felles regelverk. Like regler er grunnleggende for å sikre høy kvalitet på varer og tjenester og hindre nasjonal diskriminering. Det høres banalt ut, men like spilleregler er kjernen i EUs indre marked. Det er fristende for land å finne på regler som begunstiger egne bedrifter og utestenger andre. Det er proteksjonisme, som var vanlig i Europa før det indre marked.

Den andre modellen er en frihandelsavtale. Her er det stor forskjell mellom en enkel, gammeldags avtale, slik som Norges sovende frihandelsavtale med EU fra 1973, og moderne frihandelsavtaler som EUs avtale med Canada eller Sør-Korea. Enkle avtaler omhandler kun toll på varer, mens moderne avtaler inkluderer bl.a. temaer som handel med tjenester, investeringer, beskyttelse av intellektuelle rettigheter og tilgang til offentlige anskaffelser. Men selv om disse temaene er med, gir de en kvalitativt dårligere dekning enn EØS-avtalen. Det er en enorm forskjell på å ha like regler som garanterer markedsadgang, slik EØS gjør, og en frihandelsavtale som kun bidrar til noe markedsadgang men uten regelharmonisering.

Forskjellen mellom EØS og frihandelsavtaler er synliggjort i beregninger av britenes alternative tilknytningsformer til EU. I NHOs Økonomisk overblikk for første kvartal 2019 som nylig er utgitt, gjengir vi studier fra den britiske sentralbanken og Finansdepartementet som illustrerer forskjellen. Dersom britene velger en EØS-liknende avtale som sikrer deltagelse i EUs indre marked basert på like regler, vil den britiske økonomien på lang sikt (15 år) ikke lide et større tap enn omtrent 1,4 prosent. Ved en frihandelsavtale vil britisk BNP vaere mellom 4,9 og 6,7 prosent lavere.

Mange nei-folk i Norge og Storbritannia fremholder at reglene til Verdens Handelsorganisasjon, WTO, er et godt alternativ. I så fall vil BNP kunne bli hele 7,7 til 9,3 prosent lavere. Dette representerer enorme summer, tapte arbeidsplasser og mindre penger for folk flest. Vi blir rett og slett fattigere av å innføre denne typen handelshindringer. Britene er kanskje i ferd med å begå den tabben. Men i prosessen har de bidratt til å synliggjøre EØS som den beste modellen for samarbeid med EU.