Det verste som kan skje, er om mulighetene nå forskusles, at fastgrodde campingvogner kommer tilbake
Fornyelse av campingdriften på Hoveodden har preget Agderposten en tid. Kommunens driftsselskap, HDU, har skissert ideer som åpenbart faller mange tungt for brystet. Reaksjonene virker massive, sågar med tendens til sjikane og mistro til ansvarlige, både i HDU og kommunens politiske ledelse.
At de samme ideene har betydelig oppslutning har vaert langt mindre synlig i avisen – og derfor viktig å få med seg!
Over 3000 «likes» på Facebook viser sterk støtte til en fornyelse av driften på Hove! At folk reiser seg mot det ukjente, er ikke unormalt, alle har vi mer eller mindre sperrer mot endringer i naere og kjaere omgivelser. Men ideene er enda ikke å anse som planer, reguleringsarbeidet er så vidt i gang. Og hva nei-røstene egentlig vil, er ikke lett å få tak i. Men forslaget om å avvikle camping for å la nasjonalparken overta, er kanskje det mest konkrete. Det er en sympatisk tanke som jeg har liten tro på vil fungere.
Tromøyraet fra Hove til Botnetangen, og saerlig Hove, har en lang historie både som nasjonal turistmagnet for velsituerte - og som rekreasjonsområde for vanlig folk lokalt. Hoteller og pensjonater, brygge og restaurant på Hove for naer 100 år siden framgår av gamle prospektkort. Tromøybrua og massebilismen forsterket dette kraftig. Hytteprosjektet ved Alvekilen, Trøens planer for Arendal Herregård og ikke minst nasjonalparkstatus med senterbygg på Hove, vil på ingen måte dempe dette. Lune sandstrender i kveldsol med bare to minutters gange til rullestein mot åpent hav, svaert tilgjengelig og med god plass, betyr at enda flere vil til Hove – uansett grad av tilrettelegging.
I sin enkleste driftsform må Hovedodden som et minimum ha adkomstvei, parkering, toaletter og renovasjon. At det holdes brygger for rutebåt- og besøkende vil de fleste forvente. Hove har rikelig med gode teltplasser, skal vi da forby gratis telting som ellers i utmark? Hva med servering eller kiosk? Hvordan sikre en sårt tiltrengt restaurering og løpende vedlikehold av det som burde vaere Arendals og Sørlandets flotteste sandstrender (dessverre ødelagt av maskinelle aktiviteter gjennom tidene)? Skal vi vaere sikret mot forslumming er det behov for folk i arbeid – og ditto kostnader – antakelig mer enn normalt i nasjonalparkforvaltningen her til lands. Og inntekter som monner får man neppe uten overnattingstilbud. Alternativt må vi dempe trafikken - kutte brygger og kiosksalg? På Øland i Sverige besøkte vi et område som liknet Hove, med rullestein og krokfuruer, der var ingen overnatting, men inngangsbilett!
Hove skal vaere gratis, lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for dagsbesøk, det er nok hva de fleste forventer. At det koster med eventuell overnatting, er neppe problematisk. Selvsagt protesterte ingen på ny gang- og sykkelvei fra Faervik, selv om det øker trafikken. Området må tåle at folk slipper til. Jeg oppfatter at nasjonalparkforvaltningen også ser det slik, formålet for parken er da også kombinert bruk og vern. Noen er engstelig for slitasje, og vi ser tendenser til rot og haerverk ved bålplasser i området Hove-Spornes. Bålbrenning bør nok forbys og flytting av rullestein er forbudt allerede, med det må nok håndheves. Stiene tåler det som kommer, Hoves venner har gjort en god jobbe med dette. Krokfuruene må pleies ved skogtynning, de lider av lysmangel – ikke av tråkk.
Uberørt natur har det ikke vaert på Hoveodden på flere tusen år – de mange gravrøysene viser dette. Aktiv skogsdrift har pågått, både med bønder på Hove gård og nå med Hove’s venner. Sporene etter siste krig finnes overalt. Veien rundt odden er kanskje ett av dem. Camping, seilersenter og ikke minst mye folk, har satt sitt preg. Dagens kafe/restaurant som nå restaureres er langt fra den første. Vi er i et kulturlandskap! Dersom en lang historie med overnattende gjester på Hove avsluttes, er det trist. Overnattingstilbud er en sannsynlig forutsetning for at vi som bor her kan oppleve området velstelt og attraktivt, (selv om det kanskje ikke har virket slik en tid). Arendal bør ikke framstå som seg selv nok. Og det verste som kan skje, er om mulighetene nå forskusles, at fastgrodde campingvogner kommer tilbake i nasjonalparkens «indrefilet» - og med bobilpark ved Hove gård. De gamle hyttene tilhører fortiden, sommertelting er i ferd med å bli historie. Arendal bør gripe sjansen og sikre seg et tidsmessig tilbud som vi kan vaere stolte av og som gjester tar bilder av! Utviklingen i mental og fysisk helse blant barn og ungdom er illevarslende og tilrettelegging for fysisk aktivitet i det fri, er beste medisin. Med oljealderen på hell og automatisering som tidens ånd, har Arendal voksende behov for nye arbeidsplasser. De kommer ikke av seg selv – spesielt ikke så hyggelige som her.