Ikke noe vi rår over

I Agderpostens lederartikkel 11.12. var overskriften følgende: «Når statsledere ikke klarer å gi oss klimahåp, hva skal vi håpe på da»? Vi må håpe på at dagens ledere ikke ensidig lar seg forføre av FN og ICCPs dommedagsprofetier i sine ulike rapporter, nå sist (6.oktober i år) « Summary for Polecy Makers SR1.5», men at de setter seg inn i motpartens argumenter og fagfelle-vurderte vitenskaps rapporter og sera t mye av det som bringes til torgs av alarmistene ikke stemmer. Dette vil forhåpentlig åpne øynene til enkelte og innse at klima ikke er noe vi mennesker rår over og at klimavariasjoner har funnet sted til alle tider og uten at vi ikke kan inngripe direkte. Ser her bort i fra der landbruket i visse amerikanske stater benytter ørsmå sølvnitrat- og kaliumklorid partikler som sprayes inn i lokale skyer ved hjelp av fly og naturens termiske strømmer for «tømme» skyene for vann i form av regn. Det vi midlertid ikke bør gjøre er å benytte de årlige USD 100 milliardene som ifølge Parisavtalen skal samles inn fra verdens rike kapitalistiske land og benyttes til klimaprosjekter med null verdi for klimaet, men hjelpe befolkningen med preventive tiltak i områder der vi historisk vet at repeterende naturkatastrofer inntreffer. Deler av dette enorme beløpet vil også kunne benyttes til det som i dag mangler og nevnt av FNs landbruksekspert i «Aulaens klimapanel», av midler til å plante lokale arter traer i ørkeners grenseområder for å hindre spredning og således på sikt vinne produktive landområder i en verden med sult og en voksen befolkning. Dette er selvfølgelig ikke av interesse for folk med ambisjoner om å tjene storepenger på dommedagsprofet e ti ene. Et godt eksempel på dette er forretningsmannen Al Gore, som var invitert til å tale i Universitets Aula.