Kaffe med støvsmak

Jeg gjordwe meg en erfaring sist helg ved å sitte på uteserveringen til Drømmeplassen Cafè. Nesten umiddelbart etter jeg hadde tatt min første slurk kaffe så sto støvskya. Kombinasjonen av bilister og alskens vimsete småbarns(foreldre) på lekeplassen på Torvet, var rett og slett til å få kaffen i vrangstrupen av.

Hva er det som er så viktig med å ha ordinær ferdsel i den siste svingen med Baker Jørgensen mot biblioteket? Varelevering, drosje- og utrykningskjøretøy er en selvfølge, men rånere?

Forslag: steng av for ordinær ferdsel. Fortsett å legge brustein opp fra gågatene rundt – og lag litt fred og ro i byen. Sånn generelt, ja til flere grønne parker og mindre trafikk! Det gjelder spesielt på parkeringsplassen/ råneplassen på utsiden av Cafe Lindvedske, Andevinge, Madam Reiersen. palassene har spredt sitt glitter og glass i gamle Fjell-Norge mellom nettverk av polerte preparerte løyper. Og bilveier krysser dyre-tråkk og skutere brummer i fjell-natta. Aldri det samme.

For vi nordmenn er, for å si det som det er, et nytelses-folk med krav til komfort – i sterk kontrast til for eksempel den nøkternhet en etterkrigstid krevde av folk flest: Ei bu med utedo og en vannkilde … … Jeg møtte den dama i fiskebygda nordpå som bar bua på ryggen og «grynna» snøen til knes for å reise sitt eventyrslott i fjellheimen…

Fra bilvinduet fanger jeg inn hundrevis av oppfylte hyttedrømmer, du verden, vår lille nasjon her oppe nær himmelen, oser av velstand og vellykkethet.

Har ikke de, har ikke vi, har vi ikke alle råd til å gi noe tilbake til fellesskapet ut av denne vår relative overflod?

Vi som vokste opp under en krig og tidlig oppfattet hva det kostet å gjenoppbygge et land, fikk innprentet: «Betal din skatt med glede!»

Det er et tankekors at den skjære, rene gleden små øyeblikk i natur skjenker oss, på fjellet, i skjærgården, absolutt skal utstafferes med alskens unødvendigheter, at våre bekvemmelighets-behov ikke kjenner noen grense?

I sin artikkel i Arendals Tidende tirsdag 10. april, fokuserer Åshild ensidig på de økonomiske gevinstene kommunen har av hyttebyggingen uten å se på helheten, uten å vurdere ringvirkninger.

Med den loven om kommu- nalt selvstyre, som er under revisjon, vil ansvaret vårt for bevaring og vern av natur bli ytterligere utfordret.

Jeg frykter at forvaltningen av natur kan tape i jakten på kortsiktige og private gevinster.