I 26 år har lokalsamfunnet vaert splittet av drapssaken. Skal de endelig få fred?
Fra flaggstengene feires det konfirmasjonshelg, kystidyllen er som hentet fra et postkort. Den mørke skyen over lokalsamfunnet er det ingen som ser.
Men alle snakker om den. I 26 år har én sak satt Karmøy på kartet på alle de feile måtene. Et drap. En uløst drapssak. Og årevis med dyp splittelse mellom familier og folk.
Etter 26 år har etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs igjen tatt en ny vending. En mann fra samme kommune er varetektsfengslet. Han var i etterforskningsmaterialet hele veien, men ble siktet først nå. Nye Dna-analyser var avgjørende.
Mannen, som nå er 50 år, er også mistenkt for å ha drept Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. Han nekter straffskyld. Fredag ble han varetektsfengslet i fire uker med besøks- og medieforbud.
– Er det siste kapittel som startet nå? Vi håper det. Inderlig, sier Jon Sverre Servan.
Han hadde nettopp startet som sogneprest på Karmøy da Birgitte Tengs ble drept på vei hjem fra Kopervik sentrum en sen maikveld i 1995. Det har preget hele hans virke her på stedet, frem til han i sommer gikk av med pensjon.
–Alle kjenner noen som kjente noen. Det har vaert mye diskusjon og rykter.
– Som et mareritt. Presten var opptatt med vielse og konfirmasjonshelg den lørdagen beskjeden kom, 6. mai 1995. En av deres egne tenåringer var drept på brutalt vis.
– En tragedie. Naermest som et mareritt. Skulle dette skje hos oss?
Alle tre prester i naerområdet måtte trå til. Selv håndterte han det voldsomme medieoppbudet.
Politiet sto uten ledetråder, hundrevis av personer ble innkalt til avhør, enda flere avga blodprøver. Et stort antall ungdommer hadde vaert i Kopervik sentrum den natten, alle bevegelser måtte kartlegges.
– Det var så mange som ble trukket inn mot denne saken. Folk lurte på hvem i all verden som kunne stå bak noe så grusomt og tenkte at det aldri kunne vaere en av våre egne. Det var for voldsomt, beskriver Servan.
Frikjent – men dømt. Hva skal man tro i en sak der selv domstolene ikke blir enige? Fetteren til Birgitte Tengs ble dømt i straffesaken, så frikjent i ankesaken. Deretter ble han dømt til å betale erstatning til foreldrene til Birgitte Tengs. Det er en dom som aldri er blitt opphevet selv om
Norge led nederlag i saken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Mange i naermiljøet har valgt side, den ene eller andre veien.
– Etter det vi vet nå, har rettsvesenet gått seg vill. En storfamilie i vårt lille lokalsamfunn ble splittet. Det er ikke noe man bare kan reparere. Saken har forvoldt så mye skade, så mye smerte. Ikke bare for familien. Et helt lokalsamfunn er blitt splittet. Å vaere nøytrale har heller ikke vaert lett, sier Servan.
Erik Lea er bistandsadvokat for foreldrene til Birgitte Tengs. De ønsker ikke la seg intervjue. Han forteller at de har skjermet seg disse dagene. Går knapt på butikken.
Men foreldrene øyner et håp om punktum.
– De har gått fra sjokk og vantro til å øyne et håp nå. Men de tør ikke slippe det løs. De hadde håpet at siktede erkjente forholdene fullt ut, men han nekter straffskyld. Da ser man for seg en langvarig etterforskning, og på et tidspunkt en ny rettssak.
Lea beskriver hvordan foreldrene til Birgitte Tengs har trodd fetteren var skyldig helt siden pågripelsen i 1997.
– Det er forferdelig. Det har ødelagt to familier, dette. Minst. Det har ikke vaert noen kontakt der siden han ble pågrepet i 1997. Det er klart, om det blir konstatert at de har tatt feil, så har de levd med en livsløgn i så mange år, sier advokaten.
– Det er mye som tyder på at de har tatt feil. Men det vet de ikke sikkert ennå. De har det ganske ille.
En verkebyll. Mange i lokalsamfunnet håper det omsider blir satt punktum for de mange diskusjonene.
– Folk er opptatt av at den som har gjort dette skal stå til rette. Vi ønsker ikke et samfunn der det kanskje går en drapsperson rundt oss. Men vedkommende er siktet, hverken tiltalt eller dømt, påpeker ordfører Jarle Nilsen.
Han sier en ny familie i naerområdet nå har fått snudd livet opp ned.
– Vi skal selvfølgelig ha respekt for at den nye personen som er siktet, også bor på Haugalandet. Med en familie og folk som er glad i seg, sier Nilsen.
Ordføreren kaller saken en verkebyll gjennom 26 år.
– Et stadig diskusjonstema der folk møtes. Det har vaert rykter og konspirasjonsteorier. Nå håper jeg saken får sin avslutning.
Sjokkerte i naermiljøet. Den siktede har bodd i kommunen i alle år, men ikke i naermiljøet på Kopervik. Mange i nabolaget har visst hvem mannen var, om tyveriene av sko og kvinneklaer han tidligere er dømt for.
Men dette? Folk i naermiljøet er vantro og sjokkerte, men ønsker ikke å la seg intervjue. Det blir for naert.
De som ikke kjenner vedkommende, er sjokkert over at en lokal mann igjen er utpekt.
– Birgitte Tengs var ett år eldre enn meg. Denne saken er nesten blitt en del av folkesjelen her på Karmøy. Den er alltid på nyhetene, stadig nye bøker, dokumentarer. Fetteren var jo dømt i alles øyne. Og så skjer dette, sier Asbjørn Hoggars Bygones, selv fra Kopervik.
Han tror alle i området synes det ville vaert godt å få satt punktum i saken. Men han understreker at mannen som er siktet, ikke er dømt. 50-åringen er siktet for drapet på Birgitte Tengs på bakgrunn av Dna-treff, og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen fem år senere.
– Det mest overraskende er jo at han også er mistenkt i den andre saken i Stavanger. Da begynner man virkelig å lure på hva slags naboer man har. Bor vi i en bygd med en seriemorder?
Lei av medieoppbudet. Ved åstedet snur turgåere på stien når de ser kameraene. Invadert igjen.
Den tidligere sognepresten beskriver hvordan saken har gått i bølger i lokalsamfunnet. Stadig nye omdreininger, stadig nye innrykk av fotografer og journalister. Bildet av Birgitte i bunaden, på avisforsider og Tv-nyheter.
Det har vaert roligere i perioder. Men plutselig er bildet av Birgitte der igjen. Folk blir slitne av det, beskriver sogneprest Servan. For det hadde vaert så mange andre historier å fortelle fra Karmøy, påpeker han. Om de flotte folkene, omgivelsene, historiens sus på akkurat dette stedet. Istedenfor er det alltid dette. Det uløste drapet.
– Vi blir aldri ferdig med det. Håpet er at vi nå kan få saken løst. Senke skuldrene. Denne saken er likevel en bør vi baerer med oss, sier han.