Frank Rossavik: Dødstallene stiger i Tyskland. Det gjør også den politiske nervøsiteten.
Dødstallene stiger i Tyskland. Det gjør også den politiske nervøsiteten.
Das Wetter ist unsere Schuld, kan man si på tysk. Været er vår feil, blir det på norsk. Småbyen Wetter i Nordrhein-Westfalen kan nå rapportere om ny rekord – 7,21 meter – for vannstanden i elven Ruhr. Schuld, en bygd i RheinlandPfalz, er blitt et symbol for flomkatastrofen. Mange hus har rast sammen, mange er døde og savnet. Dette på et sted med bare noen hundre innbyggere.
Tyskerne teller sine døde. De er sjokkerte og sorgtunge. Men politikken er aldri langt unna. Det er ikke valget til Forbundsdagen i september heller.
Ved valget i 2002 ble sosialdemokraten Gerhard Schröder noe overraskende gjenvalgt som kansler. Hovedårsaken var, viser valgforskning, at han så resolutt håndterte oversvømmelsene dette året. 45 mistet livet i Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Mye ble ødelagt.
Schröder vandret rundt i gummistøvler, snakket med folk, sa de rette tingene. Han satte i gang et stort redningsarbeid og lovet støtte til gjenoppbygging. Høyresidens kandidater var mer eller mindre fraværende.
Ingen vil være fraværende nå. Kansler Angela Merkel er riktignok i Washington, men hun skal ikke gjenvelges. CDUs nye leder Armin Laschet avlyste et partimøte og ga seg i kast med krisehåndtering. Det skulle bare mangle. Han er regjeringssjef i Nordrhein-Westfalen.
Alle snakker nå om klimaendringer. Selv innenriksminister Horst Seehofer fra det konservative bayerske partiet CSU er klar: «Ingen kan være i tvil om at denne katastrofen henger sammen med klimaendringene.»
Det skulle også bare mangle. For det første er det sant. Mer uvær, regn og flom er tydelig knyttet til klimaendringer.
De grønne kan tjene
For det andre er det politisk nødvendig å snakke om klima. De grønne ligger an til å bli valgets store vinner. I det siste har partiets kanslerkandidat Annalena Baerbock vært i en krise. Nå kan De grønne tjene på katastrofen, kanskje nok til at Baerbock igjen blir en seriøs kanslerkandidat.
En av De grønnes fremste har allerede sendt ut en Twitter-melding for å «utnytte situasjonen», som kritikerne sa. Meldingen ble så slettet. Men det vil ikke gå mange dager før slike meldinger blir vanlige.
CDU og kanslerkandidat Laschet vil være bekymret.
Den konservative avisen Die Welt pirker litt i samforstanden. Vitenskapsjournalist Axel Bojanowski mener alt snakket om klimaendringer også er en metode for ansvarsfraskrivelse.
Hvorfor ikke mer tilpasning? Bojanowski nekter ikke for at det blir mer ekstremvær og at det henger sammen med menneskeskapte klimaendringer. Men han viser til at forskning så langt ikke viser hyppigere forekomster av ekstreme nedbørsmengder i Tyskland om sommeren. Det samme gjelder oversvømmelser. Problemet er snarere manglende politikk for å sikre befolkningen mot kjente trusler.
Klimatilpasning er en slags bakside av diskusjonen om klimapolitikk. Ja, politikerne må gjøre alt som er mulig for å redusere klimagassutslipp. Men ja, politikerne må også føre en politikk som tar høyde for at temperaturen allerede stiger. Politikerne må dessuten huske at ekstremvær og oversvømmelser ikke er noe nytt.
Mindre sårbarhet er mulig
Etter flomkatastrofen i 2002, som skjedde lenger øst i Tyskland, lovet landets politikere å forebygge. Det handlet om blant annet regulering av elver, bedre systemer for varsling, nye krav til byggemetoder og tiltak for bedre drenering. Løftene ble i liten grad fulgt opp, noe som også kan bli et valgkamptema.
Og det er noe å hente her. I andre land har slike tiltak ført til mindre sårbarhet for utslag av ekstremvær, viser en stor global rapport.
Man skal ikke gjøre politikk av katastrofer, sies det iblant. Men det skal man. Myndighetene kan riktignok ikke avskaffe all risiko, heller ikke fra naturens luner. Men å redusere risiko for folk er en kjerneoppgave. I dette tilfellet har politikerne nærmest bedt naturen bli mer lunefull ved ikke å føre en effektiv klimapolitikk. Samtidig overser de dens forutsigbare luner. Det er det all grunn til å gjøre politikk av. – Evakueringen startet for sent