Statsministrenes pandemipopularitet varer ikke evig
Pandemien gjorde de nordiske statsministrene populære. Nå går det tyngre, viser ulike meningsmålinger i Norden.
Statsminister Erna Solberg (H) sliter på meningsmålingene. Hun blir historisk hvis hun klarer å få til fire nye år i regjering etter å ha sittet i åtte. Pandemien har også gitt en naturlig regjeringsslitasje, mener ekspertene. Hvordan går det med naboene?
Tallene er usikre, men meningsmålinger og eksperter fra Norges naboland peker på det samme: At statsministrene har falt noe etter å ha opplevd en voldsom popularitet under pandemien.
Norge
I Norge går meningsmålingene i den rødgrønne opposisjonens favør. Solbergs samarbeidspartier i regjering er under sperregrensen. Høyre har over lang tid lekket velgere til Senterpartiet på meningsmålingene.
Solberg har selv forklart at den fallende populariteten kan handle om at andre saker havner i skyggen av pandemien.
– Det er mye som i det korte bildet slår tilbake på regjeringen og regjeringspartiene, sa hun på sin halvårlige pressekonferanse.
Erna Solberg skriver historie hvis hun går inn i sin tredje regjering og dermed overstiger det statsvitenskapsprofessor Jostein Askim kaller den magiske to perioder-grensen:
– Om Solberg blir sittende en tredje periode, vil det være helt oppsiktsvekkende, sier Askim ved Universitetet i Oslo.
Danmark
Statsministerkollegaen i sør, Mette Frederiksen, gikk inn i regjering et knapt år før pandemien startet. Danmarks statsminister og partiet Socialdemokratiet, som ligger nært det norske Arbeiderpartiet, har hatt en rekordhøy oppslutning mesteparten av pandemien. Men nå har koronamedvinden avtatt, skriver den danske nettavisen Altinget.
Partiet er fortsatt størst i Danmark, men har på ett år gått tilbake med fire prosentpoeng, fra 33 til 29 prosent. De har hatt en tydelig tilbakegang de siste månedene, og for første gang i pandemien ligger de under 30 prosent.
Tilbakegangen er ikke overraskende ettersom pandemiens popularitet er i ferd med å slippe taket. Det påpeker Altingets politiske kommentator Erik Holstein til egen avis. Noen enkeltsaker, som blant annet å hente hjem barn fra Syria, kan også ha satt fart på tilbakegangen.
Askim mener det ikke er grunn til å si at alle statsministrene opplever slitasje. Han peker på at statsministeren i Danmark og også Finland har sittet mye kortere enn Solberg.
– I Danmark og Finland er regjeringene og statsministrene rimelig ferske, så der har den ordinære slitasjen på deres popularitet neppe slått inn ennå, sier han.
Finland
Sanna Marin hadde bare vært noen måneder i jobben som verdens yngste statsminister da pandemien inntraff i mars 2020. Finlands koronahåndtering var likevel den beste i verden, hevder tyske Der Spiegel. De har målt de ulike landene på en rekke kriterier.
Da pandemien kom, var støtten høy. Men den har falt jevnt og trutt i ulike målinger, konkluderer den finske kringkasteren YLE. 84 prosent sa i mars 2020 at de var fornøyd med henne. Et drøyt år etter, i mai 2020, var fortsatt 57 prosent fornøyd med henne, men populariteten har falt. Det viser målinger fra Helsingin Sanomat.
Partiet gjør det fortsatt bra, men ikke så mye som da pandemien satte inn.
I en ny måling er de så vidt passert av det konservative Samlingspartiet, som gjorde det best i det finske lokalvalget i juni.
Sverige
Stefan Löfven har den siste tiden vært i regjeringskrise og gått av for så å finne regjeringsstolen igjen. Men før det hadde
I Danmark og Finland er reg jeringene og statsministrene rimelig ferske, så der har den ordinære slitasjen på deres popularitet neppe slått inn ennå
”
Jostein Askim, professor i statsvitenskap
han en tilbakegang i vårmånedene og lakk velgere til Centerpartiet, ifølge svenske Sifo og Svenska Dagbladet.
I mai viste meningsmålinger at oppslutningen om ham sank fra 33,7 prosent i mai 2020 til 29,4 prosent i november. Eksperter forklarer den høye oppslutningen under pandemien med at statsministeren ble synlig.
– Under krisen har Socialdemokraterna gått frem. De har vært synlige og får derfor fornyet tillit. Mennesker trenger noen å holde i hånden, sier den svenske statsvitenskapsprofessoren Li Bennich-Björkman til SvD.
Professor Askim peker på at Sverige er annerledes. Koronahåndteringen har vært mindre direkte styrt av regjeringen.
– Der styrer jo Löfven kun fordi og så lenge den svenske høyresiden ikke greier å ta Sverigedemokraterna inn i varmen, sier Askim.
Vanskelig å sammenligne
Askim mener det er vanskelig å sammenligne Danmark og Finland direkte med Norge og Sverige. Han påpeker at de i det hele tatt har beholdt god oppslutning gjennom halvannet år med pandemi.
– At de nordiske statsministerpartiene har vedvarende høy oppslutning, kan henge sammen med at velgerne får med seg at sammenlignet med andre land i og utenfor Europa, så har myndighetene, med regjeringene i spissen, løst krisen rimelig godt, sier Askim.