Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Ved siden av sofaen har jeg et bord med en svær bunke bøker. Det er sånne som jeg skal lese, men utsetter.

Denne, for eksempel. Alt er feil med den. Tynn. Hvitt omslag. Dum tittel. – Perny, sier jeg, – ville du lest en bok som heter retter?

– Nei, svarer hun, – Kaffe og sigg

kanskje, men Kaffe og sigaretter?

Høres pretensiøst ut.

Etter en stund har jeg fått så imot den, at jeg tenker: Pytt, jeg leser den.

Og dette er livet, overraskelser rundt hver sving! Ja, den handler en del om god, gammeldags røyking, men dette er noe av det beste jeg har lest. Selv om forfatteren heter noe så snobbete som Ferdinand von Schirach. Han gjør noe som flere av oss burde gjøre: Han blander det han opplever når han leser eller ser film med livet sitt, med virkeligheten, som om alt sammen var livserfaringer.

Og det er det jo. Men noen ganger virker det som vi glemmer det. For eksempel når man sitter en gjeng og prater om folk.

– De har jo så dårlig forhold, hvorfor går hun ikke bare fra ham? sier en. Eller: Hvorfor sier han ikke fra til sjefen? Hvorfor kan de ikke bare dele husarbeidet? Hvorfor slutter han ikke å drikke? Hvorfor får hun ikke sønnen sin til å gjøre lekser?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor. Jeg kan bli ganske amper når det blir for mange sånne.

– Har du ikke lest en roman, spør jeg da, – har du ikke sett en eneste film i ditt liv?

Jeg mener, vi mennesker har vært til lenge. Vi har fortalt historier, om og om igjen, alle handler om problemer. Oss imellom eller inni oss. Eventyr, romaner, filmer, serier: problemer. Oftest familieproblemer.

Og likevel blir vi sjokkert når problemer melder seg. Hva? Jeg skal vel ikke ha problemer? Ikke du heller. Hvis du har noen, er det bare fordi du ikke ser den soleklare løsningen som jeg ser.

Siden jeg er bipolar og dessuten er litt utenfor boksen, får jeg ofte spørsmål om hvorfor. Hvorfor sover du så lenge? Hvorfor er du så intens? Hva skal jeg svare? Du vet, livet? Situasjonen?

Det er jo ikke noe galt med å spørre om hvorfor. Strålende ting som vitenskap og vennskap er resultatet av det. Vi mennesker er nødt til å spørre om hvorfor, sier min nye venn von Schirach, vi kan ikke annet. Men lengst inni der, bak hvorfor på hvorfor på hvorfor, finner vi jo ikke svaret.

Det finnes ikke et kjapt fasitsvar, hverken på naboens kjærlighetsproblemer eller internasjonale konflikter. Men de er menneskelige, og dermed kunne de vært mine og dine, alle sammen.

Skaff deg

Og neste gang noen stiller et ufølsomt eller tankeløst hvorfor-spørsmål, da kan du svare:

– Men kjære, har du ikke lest Ferdinand von Schirach?

Og så kan dere ta dere, om ikke en sigg, så i alle fall en kaffe og grunne litt over tilværelsen.

Men kjære, har du ikke lest Ferdinand von Schirach?