Påskrift i maleriet Skrik trolig skriblet ned av Munch selv
Konservatorer har studert Munchs store verk med blant annet infrarødt foto .
om en del av innflytting i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen, blir kunstverkene konservert og undersøkt. I denne prosessen er det kommet ny informasjon om Edvard Munchs verdenskjente motiv «Skrik». I den røde himmelen i bildet står påskriften «Kan kun være malt av en gal mand!» Som betrakter kan man så vidt lese påskriften hvis man står tett innpå bildet.
– Men man må nesten vite hvor påskriften er, sier Munch-ekspert Mai Britt Guleng ved Nasjonalmuseet.
Påskriften har vært kjent lenge, men nå har konservatorer analysert håndskriften med utgangspunkt i Munchs brev og dagbøker. Gjennom infrarøde foto kommer påskriften på kunstverket tydeligere frem.
Munch elsket å provosere Guleng sier at maleren Edvard Munch elsket å provosere, og hun leser påskriften som en ironisk kommentar til dem som mente at Munch var gal.
– Samtidig var han redd for å være det. Søsteren var innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus i Oslo og faren var i lengre perioder deprimert.
Hun er ikke i tvil om at påskriften er Munchs egen. Både håndskriften og hendelser fra da Munch viste maleriet for første gang i Norge, peker i samme retning. Hun mener påskriften viser den nære forbindelsen Munch hadde til bildene sine.
– Han så på bildene som en del av seg selv, sier Guleng. Hun har hatt stor pågang fra internasjonal presse det siste døgnet.
Første visning i Kristiania i 1895 I oktober 1895 viste Munch for første gang frem Skrik for et norsk publikum på Blomqvist kunsthandel. Utstillingen fikk skarp kritikk.
Blant annet skrev kunstkritiker Henrik Grosch at man ikke lenger kan «kan betrakte Munch som en alvorlig mann med en normal hjerne» .
I anledning utstillingen og kritikken inviterte Studentersamfundet i Kristiania til diskusjonsaften. Dikteren Sigbjørn Obstfelder talte varmt for Munchs kunst, mens andre var direkte kritiske, ifølge Nasjonalmuseet. Medisinstudenten Johan Scharffenberg stilte spørsmål ved Munchs mentale tilstand.
Dette gikk inn på Munch, som antagelig selv var til stede den kvelden.
Så sent som på 1930-tallet henter Munch frem denne episoden flere ganger og nedtegnelser han gjorde er fulle av selvforsvar.
Guleng forklarer at Munch tok det tungt at han fikk påstander om at han var gal mot seg.
– Samtidig vet vi at Munch flere år senere hadde et nervøst sammenbrudd og var innlagt i København. Men han kom seg fort igjen.
– Jeg tror ikke Munch var mer nevrotisk enn de fleste av oss.
– Hva har motivet Skrik å si oss i dag?
– Man kan lese så mye inn i det. Det handler om en grunnleggende angst for det å være menneske. Og det tydeliggjør at vi alle står alene som mennesker. Samtidig er det ikke figuren i bildet som skriker, men naturen, sier Mai Britt Guleng.