Språklig signalfeil
Språkrådet skal uttale seg. Samtidig blir det svært synlig at Språkrådet ikke blir lyttet til. Dette setter rådet i en vanskelig situasjon. Styret i Språkrådet ser svært alvorlig på at rådets stadige nederlag i navnespørsmål svekker respekten for Språkrådets faglige autoritet. Det får følger for rådets andre arbeidsområder og gjør det stadig vanskeligere å sikre gjennomføringen av en helhetlig norsk språkpolitikk.
Uheldige navnevalg får konsekvenser Vy og en rekke andre uheldige valg av navn på offentlige virksomheter de senere årene er altså gjort i strid med Språkrådets tilrådinger og på tvers av den vedtatte norske språkpolitikken. Det samme gjelder svært uheldige valg av navn på flere nye fylker og kommuner. Stadig flere av disse nye navnene minner mer om revynumre enn om gode og opplysende navn for befolkningen. Det er ille, fordi slike navneskifter svekker identitet og røtter.
NSB og kommersielle røster hevder at støyen snart er glemt, og at vi venner oss til nye navn. Jeg og resten av styret i Språkrådet ser det ikke slik. Vårt inntrykk er at folk har gitt opp, at en konsulent- og reklamebransje med sterke egeninteresser har tvunget statens språkpolitikk i kne, og at det begynner å bli for sent å reise seg. Vår oppfordring til samferdselsministeren som NSBs generalforsamling, er å sette foten ned for dette navneskiftet 22. mars. Det ville være en viktig og helt nødvendig markering av at et navn på en statlig eid virksomhet bør være mer enn en innholdsløs merkelapp. Frode Thuen hevder i Aftenposten 14. mars igjen at delt bosted er den beste løsningen etter samlivsbrudd. Dette er et synspunkt han med ujevne mellomrom gjennom mange år offentlig har gjentatt. En viktig innvending mot Thuens generaliserte konklusjon er at han ikke differensierer på barnas alder ved samlivsbruddet. Vi vet at de minste barna har stort behov for stabilitet og forutsigbarhet i omsorgen. Derfor vil mange fagfolk fraråde delt bosted før barna har nådd treårsalderen. De minste barna har særlig behov for et fast sovested som base for trygghet og stabilitet.
Barns modenhet øker i alderen tre år til skolealder, og mange barn kan fra treårsalderen være modne for en delt bostedsløsning hvis forholdene ellers ligger til rette for det. Et godt alternativ til delt bosted de første årene vil være hvis foreldrene kan bli enige om en god og fleksibel samværsordning, og at de begge ser betydningen at barnet har én fast base de første årene. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) spør om vi som undertegnet klimaoppropet, har sett den antidemokratiske undertonen i innlegget han reagerte på. Jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke tenkte på om hvert ord eller hver enkel setning isolert sett kunne tolkes som antidemokratisk.
Jeg var mer opptatt av selve saken og helheten av oppropet. Og å støtte skoleelevene, som virkelig har forstått hva klimaendringene dreier seg om.
Isaksen trekker ut et par ord og setninger som isolert sett kan tolkes i verste mening. På den måten blir reaksjonen en avsporing. Men årsaken til dette tror jeg er kulturforskjellene mellom politikere og akademikere som gjør at vi oppfatter oppropet ulikt.
Jeg innser nå at for eksempel et råd som er hevet over politikken, kan forstås på en annen måte enn det jeg hadde sett for meg. I mitt hode betyr det et vitenskapelig råd som er nøytralt og ikke påvirkes av politiske interesser. Et råd som politikerne kan stole på at gir uhildet og best veiledning angående vitenskapelige problemstillinger. Og som gir råd om aktuelle problemstillinger. I USA etablerte Harry Truman et Science Advisory Committee i 1951, uten at det skapte problemer for demokratiet der.
Isaksens reaksjon viser også hvor ulikt vi oppfatter ting og understreker den manglende kontakten mellom akademikere og politikere. Og det er nettopp en bedre kontakt mellom de som styrer landet og fageksperter som vi trenger. Isaksen ga oss beviset for det.