Det hjelper lite at Jesus var sosialist
Hver uke skriver Haakon Riekeles og Andreas C. Halse om norsk politikk. Riekeles kritiserer de borgerlige, mens Halse kritiserer venstresiden. Halse er tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, nå daglig leder i Svenssonstiftelsen.
At KrFs Knut Arild Hareide holdt en modig tale i forrige uke, er det liten tvil om. Men det er ikke sikkert venstresiden kommer godt ut av det.
Det er mange år siden sentrale arbeiderpartifolk begynte å snakke varmt om sin kristne barnetro og begynne å frekventere kristenstevner. Allerede i 2013 var davaerende partisekretaer Raymond Johansen ute og raste mot alle som mente at det fantes noen motsetning mellom kristne verdier og Arbeiderpartiets verdier, og påberopte seg å ligge naermest Jesus. To år senere talte partileder Jonas Gahr Støre til det kontroversielle kristenstevnet i Sarons dal.
Er kristensosialdemokratiet en lur strategi?
Heller ikke opprettelsen og strategien til tenketanken Agenda er det mulig å komme bort fra i sammenhengen. Siden oppstarten har målsetningen vaert å vaere en tenketank for sentrumvenstre i norsk politikk. Ikke overraskende er tenketanken den varmeste forsvareren av ideen om «et varmere samfunn», der det nettopp er KrF og venstresiden som står for oppvarmingen.
Alt dette er selvsagt helt legitimt og ligner på høyresidens strategi for å trekke til seg de samme partiene. Høyre og Fremskrittspartiet har for lengst lykkes med å trekke til seg Venstre. Om Arbeiderpartiet skulle lykkes med KrF, står det 1–1 i spillet om minipartiene i midten.
Det store spørsmålet er imidlertid ikke om strategien er legitim, men om kristensosialdemokratiet er en lur strategi. Jeg er ikke overbevist.
Til tross for at jeg begynner å like Hareide ganske godt personlig, er det ikke til å komme bort fra at KrF er et saerdeles lite populaert parti. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at partiet har det med å profilere seg på saker som har få, men høylytte tilhengere. Som at leger skal få slippe å gjøre jobben sin av religiøse årsaker, at vi skal betale kvinner for å holde seg hjemme, eller som når organisasjonen gjør opprør fordi to kvinner gifter seg.
Manglende prinsipiell tenkning
KrFs tradisjonelt høye skuldre når det kommer til å kritisere religion og religiøs ukultur, er heller ikke det Norge trenger i møte med utfordringene vi står ovenfor i det flerkulturelle Norge. Ikke minst er det grunn til å frykte at en tettere tilknytning til KrF vil disiplinere venstresidens evne til prinsipiell tenkning der ytringsfriheten eller andre rettigheter står mot sterke religiøse følelser eller saerkrav.
KrF var for eksempel det aller siste partiet som forlot standpunktet om at Norge skulle ha et forbud mot blasfemi i straffeloven. Arbeiderpartiet var for øvrig enig i at religionskritikk burde kunne straffes, men ville ha forbudet som en del av rasismeparagrafen. Ingen av partiene ville selvsagt gjort det samme i dag, men det avslører noe om manglende prinsipiell tenkning og hvordan partiene kan få frem det verste i hverandre.
I verste fall kan enden på visa bli at man tar regjeringsmakt i høst, men taper den igjen så fort velgerne har mulighet til å si sitt. I så fall hjelper det lite at Jesus var sosialist.