– Ikke kall det avskjedsforestilling!
– Kjell Baekkelund hadde minst 20 avskjedskonserter. Toralv Maurstad er snart 92 og spiller fortsatt. Det er en liten trøst, sier skuespiller Anders Hatlo (71).
– Jeg liker ikke å kalle det avskjedsforestilling. Ikke f... om vi er gått ut på dato, sier Anders Hatlo.
Han får alltid høre at han ser «evig ung» ut, men i januar skal Hatlo altså spille sin avskjedsforestilling som rullestolbrukeren Philippe i dramatiseringen av feelgoodfilmen De urørlige. Det skjer på Oslo Nye Centralteatret.
«Gullrekken»
Første gang Anders Hatlo sto på Centralteatrets scene var i 1968. Da var han elev ved Romerike Folkehøgskole. Senere er det blitt utallige roller i norsk teaterliv. Bare på Oslo Nye har han hatt over 70.
– Her kom jeg inn med hele «gullrekken» av norske skuespillere: Arve Opsahl, Aud Schønemann, Wenche Foss, Helge Reiss. Toralv Maurstad var teatersjef. Vi pleide å se gjennom hullet i teppet om det kom noen. Det var alltid fullt, mimrer Hatlo.
Spilte kinasjakk med Juster
Et av de morsomste minnene fra «gamle dager» er da Hatlo spilte kinasjakk med Leif Juster mellom 1. og 3. akt i et stykke der han selv spilte to forskjellige roller. Juster skulle først inn i akt 3.
– Han satt ferdigsminket og klar nede i skuespillerfoajeen og ventet på meg.
– Fort deg og skift, sa Juster. I dag skal du spille med røde kuler.
Anders Hatlo har absolutt ingen planer om å legge inn årene. Timeplanen er tettpakket, og skuespilleren er smal i øynene etter en heidundrende fest i regi av et kjendisblad. Senere samme dag som vi møter ham, skal han på prøve for Flashdance på Chateau Neuf. Så skal han rekke å underholde eldre i Sandefjord, pluss en haug andre oppdrag.
– Pensjonist, vet du, smiler han.
Styrtrik og kultivert
Tre år etter at han sluttet som fast ansatt på Oslo Nye Teater, har Hatlo endelig tid til å spille sin avskjedsforestilling. Det blir i rollen som den styrtrike og kultiverte enkemannen Philippe i De urørlige, basert på den franske suksessfilmen med samme navn.
Philippe er lam etter en ulykke og skal ansette ny assistent. Valget faller på den gatesmarte, småkriminelle Driss, som egentlig bare ønsker dagpenger. Mot alle odds utvikler disse to et naert vennskap, tross ulik sosial og kulturell bakgrunn.
Hatlo er vant til å bruke hele seg når han tolker roller.
– I en alder av 71 må jeg bruke bare huet. I rollen som Philippe kan jeg ikke lee på en finger.
– De må vel surre meg inn i gaffatape på de første prøvene, sier Hatlo, som får helt andre utfordringer i utforming av rolleskikkelsen enn Modou Bah, som spiller assistenten Driss.
– Han kan flashe, hoppe og sprette. Jeg kan bare spille fra nakken og opp.
– Men nå slipper jeg å huske hvor jeg skal stå og gå på scenen, for jeg blir jo trillet rundt, sier han.
Er ydmyk
Han naermer seg rollen som den lamme Philippe med ydmykhet. Hatlos bror døde ung av muskelsvikt, så han vet hvordan det er å vaere avhengig av andres hjelp.
Filmen og teaterstykket er basert på en sann historie.
– Visstnok går det bra med den virkelige Philippe, sier Hatlo.
De urørlige har premiere 25. januar på Oslo Nye Centralteatret.