Feilinformasjon om ME
Mitt råd til ME-pasienter: Ikke lytt til Ola Didrik Saugstads udokumenterbare svartmaling. Forsøk kognitiv behandling!
Ola Didrik Saugstad er en meget anerkjent forsker i nyfødtmedisin. Det er derfor overraskende at han i ME-debatten (Aftenposten 4. oktober) bryter flere regler for vitenskapelig tenkning og formidling:
Saugstad tier om forhold som påvirker hans habilitet: Saugstad er pårørende til en ME-pasient (se Dagbladet 01.10.2010). Hans engasjement er både forståelig og prisverdig, men det blir villedende når han fremstår som nøytral, vitenskapelig ekspert.
Saugstad overser forskning som ikke støtter hans eget syn: Tre eksempler: 1) Saugstad tar for gitt at de sykeste ME-pasientene er grunnleggende forskjellige fra mindre syke pasienter, til tross for forskning som indikerer det motsatte (Acta Pediatrica 2015;104:498). 2) Saugstad påstår at PACE-studien er «plukket fra hverandre», til tross for en fersk artikkel der 19 toppforskere imøtegår kritikken (Journal of Health Psychology 2017;22:1113). 3) Saugstad fortsetter å forfekte et skille mellom «psykisk» og «fysisk», til tross for en mengde studier som viser at både mentale og kroppslige forhold kan ha betydning for sykdom - sorg øker for eksempel risikoen for både hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft (Journal of Epidemiology and Community Health 2007;61:455).
Saugstad forveksler samtidighet med årsakssammenheng: At betennelsesmarkører påvises i nervesystemet hos ME-pasienter, beviser ikke at betennelse er årsaken til utmattelse. En illustrasjon fra et annet fagområde: At pasienter med lungekreft ofte har gule fingre, betyr ikke at de gule fingrene forårsaker kreften (både
lungekreft og gule fingre kan skyldes røyking).
Bryter med saklighetskrav
Saugstad har ikke publisert sine forskningsfunn. Saugstad skriver at han de siste årene har bygget opp et sterkt forskningsmiljø på ME. Da må man spørre: Hvorfor er ikke funnene fra denne forskningen publisert i vitenskapelige tidsskrifter? Enhver forsker bør gjøre sine resultater offentlig tilgjengelige.
Saugstad bryter med kravet til saklighet. Saugstad argumenterer som om jeg mener at ME «bare er psykisk» - men det er å tillegge meg et standpunkt jeg ikke har. En kompleks sykdom som ME må forståes helhetlig, og derfor er selvsagt alle vitenskapelige funn – biomedisinske som psykososiale – interessante og viktige. Mitt eget vitenskapelige arbeid bygger på en slik helhetstilnaerming: Jeg har skrevet 25 forskningsartikler om genetikk, immunologi, blodstrømsregulering, hormonregulering, hjernefunksjon og legemiddelbehandling hos ungdommer med ME – og 4 forskningsartikler om mentale forhold.
Vitenskap vs. ideologi
Saugstad forveksler vitenskapelig diskusjon med ideologisk kamp: Jeg kunne – i likhet med Saugstad - mobilisert internasjonale autoriteter til støtte for mitt syn. Men slike retoriske grep er en avsporing. For vitenskap handler ikke om å vinne en diskusjon, men om å finne en sannhet. For noen hundre år siden påstod mange autoriteter at solen gikk i bane rundt jorden. Men påstanden ble ikke sann av den grunn.
Saugstads feilinformasjon om ME kan skremme pasienter fra å forsøke dokumentert behandling. Jeg gjentar derfor mitt innstendige råd: Ikke lytt til Saugstads udokumenterte svartmaling, men forsøk kognitiv terapi eller beslektede behandlingsformer! Forskning viser at risikoen er minimal, mens den mulige gevinsten er stor. I beste fall kan man bli frisk.