Villedende om omskjaering

27. september, midt i den jødiske nyttårsfeiringen, skrev den pensjonerte gynekologen Bergljot Holm Årstad i Aftenposten et innlegg som en kommentar til Marius Gaarders innlegg i årets valgkamp fra Klassekampen. Jeg ønsker ikke å kommentere hennes filosoferinger om jøder som «rase» eller «stamme» eller avslutningen om Israel som en apartheidstat i dette brevet, derimot vil jeg å si noe om den svaert villedende detaljinformasjonen som beskrives vedrørende «rituell omskjaering».

Den mulige årsaken til feilinformasjonen er tiden siden hun var overlege ved Rikshospitalet og en aktiv operatør. Den beskrevne metodikken beskriver knapt dagens operasjon på voksne menn med fortrengning av forhuden, (fimose), men er egnet til å vekke avsky om den skulle gjelde som brukt på spebarn.

Undertegnede vaert aktiv i denne debatten i 20 år og har også både utført, og vaert med på, sykehusomskjaeringer og «rituelle» ditto og kan forsikre leserne om at slik er det ikke.

I dag brukes lokal- eller generell bedøvelse. På sykehus brukes utstyr som ikke krever sting eller større etterstell, og ved omskjaering hos jøder utføres det ved strikte standarder av eksperter, «mohel», assistert av leger. En trenet «mohel» gjør slike inngrep bedre og mer skånsomt enn en sykehuslege som kanskje ikke utfører et tilsvarende stort antall. Det er et velkjent kirurgisk prinsipp at et visst antall inngrep er et kompetansemål. Dette oppnås ikke vanligvis i norske sykehus der utøver ofte settes opp til å gjøre slikt i «ny og ne», ofte tilfelle i min sykehuskarrière og sikkert også i hennes sykehuspraksis.

Jeg vil ønske at debatten får hvile slik at loven og påkrevde prosedyrer får virke og kan evalueres. Den bør ikke blandes inn i politiske debatter hverken om norskhet, jødedom eller Midtøsten. Slike beskrivelser og sammenblandinger er bare egnet til å vekke antagonisme.