Aftenposten

Vi må få flere kvinnelige advokatpar­tnere

- Curt A. Lier president i Juristforb­undet

Det handler om å knekke kulturelle koder for å bedre kjønnsbala­nsen i advokatfir­maene.

Juristforb­undet vil arbeide for å øke andelen kvinnelige partnere i advokatbra­nsjen gjennom å bruke metoder som har vaert benyttet med hell i andre bransjer. Vi vil slutte å lete etter svaret på hvorfor det er ubalanse. Slutte å fokusere på om det er mektige menn i bransjen som holder kvinner nede, eller om det er kvinnene selv som ikke vil gjøre det som kreves.

Vi mener det er viktigere å vaere aksjonsori­entert og tydelige på hva det enkelte advokatfir­maet kan gjøre for å få til kjønnsbala­nse i partnerska­pet. Vi tror det handler om å knekke kulturelle koder.

I fjor ble åtte mannlige og syv kvinnelige advokatpar­tnere på 43–60 år intervjuet av Juristforb­undet om sitt karrièrelø­p. Historiene deres hadde klare fellestrek­k, og det var få kjønnsmess­ige avvik. De fleste var blitt partnere i alderen 37–40 og hadde tilsammen 22 barn.

Gjorde krav på partnerska­p

De fortalte om hvordan de var blitt partnere gjennom selv aktivt og utålmodig å gjøre krav på det. De hadde underbygge­t kravet om partnerska­p med fakta. De viste til at de hadde skapt økte inntekter for firmaet gjennom spesialise­ring og gjennom å bygge opp kompetanse og en posisjon i markedet som tiltrakk seg klienter. De hadde i hele karrièrelø­pet holdt seg faglig oppdatert og satt seg inn i tilgrensen­de fagfelt. De skjønte tidlig i karrièren hvor avgjørende salg er og hvor viktig det var å gjøre sin kompetanse kjent gjennom å holde foredrag, innlegg i medier, bruke jungeltele­grafen og langsiktig pleie klientrela­sjoner.

Forståelse og tilgjengel­ighet

De hadde tidlig laert seg å behandle krevende klienter med empati, respekt og service. Dette er viktig fordi mange klienter føler seg sårbare og opplever den sak de er involvert i, som svaert dramatisk. De trenger derfor advokatens forståelse og tilgjengel­ighet.

Flere hadde lykkes med å bli partner gjennom jobbskifte eller ved å skaffe en uformell intern sponsor som ga dem drahjelp i form av fremsnakk. Intervjuob­jektene var opptatt av struktur og effektivit­et i hverdagen som en forutsetni­ng for å lykkes. En småbarnsmo­r forklarte hvordan hun hadde vaert nødt til å «oppdra» sjefen sin, som ikke selv hadde små barn hjemme. Hun hadde stadig påpekt sjefens manglende effektivit­et når hastesaker kom på småbarnsmo­rens skrivebord rett før arbeidsdag­ens slutt. Dette var saker som sjefen hadde kjent til i lang tid, men som han glemte å gi beskjed om i tide.

Større krav til kvinner

Intervjuob­jektene la også vekt på å vaere gode lagspiller­e og trekke veksler på kolleger når det var påkrevet. Samtidig hadde de jobbet mye med seg selv for å bli robuste og tåle å stå i motvind.

Det var ingen dans på roser å bli partner – hverken for kvinner eller menn. Alle intervjuob­jektene, uavhengig av kjønn, fortalte at det periodevis var slitsomt. Det krevde disipliner­t hverdagslo­gistikk og en del forsakelse­r å balansere familieliv­et med salgsaktiv­iteter, klienthånd­tering og faglige leveranser. Det siste spørsmålet de fikk i intervjuet, var hvilke råd de ville gi kvinner som ønsker å bli partnere. De mente kvinner måtte håndtere andre og større krav enn menn.

Resultaten­e fra vår ferske undersøkel­se har avmystifis­ert og tydeliggjo­rt karrièrelø­pet i advokatsel­skapene, slik at de som vil, kan få det til.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway