Boliger forfaller mens Oslo tar ut utbytte av driften
I budsjettforslaget som byrådet legger frem i dag, økes rammene for å ta igjen 14 års etterslep i vedlikehold. Driftsselskapet Boligbygg får også beholde mer av overskuddet til oppussing.
Nesten 1,9 milliarder kroner er tatt ut i utbytte fra Boligbygg siden 2012. De kommunale boligene i Oslo har et vedlikeholdsetterslep på 3,3 milliarder kroner.
I en leilighet på Vålerenga står Trond Evensen fra Boligbygg. I midten av oktober skal noen flytte inn i den kommunale leiligheten for ungdom.
Innen den tid skal Evensen blant annet sørge for at det ikke lenger er noen lekkasje fra det 30 år gamle badet, som er i ferd med å totalrenoveres. Elanlegget er byttet ut, og et nytt kjøkken skal på plass.
Det kan vaere opptil syv-åtte håndverkere i sving samtidig. Når noen flytter ut, er målet at leiligheten skal vaere klar så fort som mulig med en god nok standard.
Omtrent 25.000 mennesker bor i 11.000 kommunale boliger i Oslo, så det er nok å gjøre.
Flaue beboere
Mange av leilighetene og bygningene kommunen leier ut til de fattigste i Oslo har forfalt over flere år. En tilstandsrapport fra Boligbygg, som er kommunens selskap for kommunale boliger, viser at vedlikeholdsetterslepet er på 3,3 milliarder kroner. I tillegg er det et stort behov for å rehabilitere boliger og bygninger.
– Jeg har besøkt beboere og sett hvordan eiendommene er vedlikeholdt, og ikke minst hvordan de som bor i boligene blir fulgt opp. Det jeg så med egne øyne er at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i våre kommunale boliger, sier naeringsbyråd Geir Lippestad (Ap).
– Det er saerlig ungene som gjør inntrykk på meg, når de forteller
at de er flaue for å invitere folk hjem. Noen sier de er redde fordi det er mørkt, det er mye som ikke fungerer og det oppholder seg mange i bygningen som ikke skal vaere der. De er ikke trygge.
Samtidig har Oslo kommune tatt ut store summer i utbytte fra Boligbygg. Fra 2012 til 2016 har selskapet betalt nesten 1,9 milliarder kroner. I årsrapporten for 2016, skriver styret at et «relativt betydelig eieruttak/konsernbidrag» gjør det vanskelig å vedlikeholde boligene.
Skal rehabilitere
Onsdag legger byrådet frem sitt budsjettforslag for 2018. Der har byrådspartiene Ap, SV og MDG blitt enige med Rødt om å øke summen som går til rehabilitering av leiligheter, samtidig som Boligbygg skal beholde mer av overskuddet selv.
Lippestad kaller det en storsatsing på kommunale boliger:
I 2018 øker budsjettet for rehabilitering med 40 millioner kroner til 250 millioner kroner.
De neste to årene skal konsernbidraget fra Boligbygg kuttes med 100 millioner kroner. Pengene selskapet beholder skal brukes til vedlikehold.
Vil ta 14 år
Selv med mer penger til vedlikehold vil det ta 14 år før kommunen har hentet inn etterslepet.
– Du kaller det en satsing. Hvorfor kan man ikke gjøre det raskere?
– Det tar 14 år, men det er snakk om 11.000 boliger. Uansett om det ble brukt mye mer penger tar det praktiske arbeidet tid. Det skal kartlegges, planlegges, og det bor folk i de 11.000 boligene. Det er ikke bare å flytte folk ut og totalrenovere leiligheten. Det må gjøres som del av en plan, sier Lippestad.
– Selv om jeg gjerne skulle vaert mer offensiv og sagt ti år, vil vedlikeholdsetterslepet nå bli mindre og mindre for hvert år som går. Og 14 år er ikke lenge når det er snakk om 11.000 boliger.
Tar fortsatt utbytte
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener utbyttet fra Boligbygg i praksis er en egen eiendomsskatt pålagt de fattigste i Oslo.
– Oslo kommune har vaert landets råeste hushai. Det har vaert eiendomsskatt i mange år for de fattigste, men den har hatt et annet navn: Konsernutbytte fra Boligbygg, sier Moxnes.
Fortsatt skal kommunen ta et utbytte fra Boligbygg. Selv om budsjettpartneren Rødt er enig med byrådet om å redusere utbyttet, og de to stiller opp sammen på intervjuet med Aftenposten, har de forskjellig oppfatning av hva pengene går til.
– Pengene går ikke til tull og tøys, sier Lippestad.
– Det er gått til Holmenkollen og mye rart, sier Moxnes.
Støtter bedre vedlikehold
Lippestad mener det har vaert tatt ut for mye i utbytte, men er ikke enig i at den skal kuttes helt.
– Det man tar ut fra Boligbygg går for det meste til bostøtte og å betale renter og avdrag på de rehabiliteringene man gjør, svarer Lippestad.
– Så lenge det finnes et etterslep på kommunal boligmasse i Oslo, mener vi utbyttet bør vaere null inntil det er tatt igjen. Og det er det ikke ennå. Men det er en annen retning nå enn før da etterslepet og forfallet bare ble større, sier Moxnes. Gruppeleder og tidligere finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) første reaksjon er positiv da Aftenposten legger frem «budsjettlekkasjen» fra byrådet.
– Det er viktig å ta vare på kommunens eiendommer fordi det gjør oss bedre i stand til å gi et bedre tilbud til dem som bruker kommunale boliger, sier han.
Solberg mener videre at en viktig årsak til at kommunen har oversikt over vedlikeholdsetterslepet, er at de borgerlige i sin tid opprettet de kommunale eiendomsselskapene Boligbygg, Undervisningsbygg og Omsorgsbygg. Det har ført til en mer profesjonell eiendomsforvaltning, mener han.
– Tar dere også ansvar for at etterslepet er på 3,3 milliarder kroner?
– Vi ønsket også å bedre vedlikeholdet av kommunens eiendommer, både hos Boligbygg, Undervisningsbygg og Omsorgsbygg. Det er hele tiden en vurdering av hvor mye ressurser som skal brukes på vedlikehold og rehabilitering. Vi satte av midler til vedlikehold i vår tid, og det er positivt at også byrådet setter av midler til dette, sier Solberg.