Iraks kurdere stemmer over uavhengighet
Nesten alle som betyr noe, har bedt kurderne om å droppe en folkeavstemning om uavhengighet fra Irak.
Kurderne i Nord-Irak går 25. september til valgurnene for å si ja eller nei til uavhengighet. Et ventet ja betyr ikke noen automatisk løsrivelse for landområdet som kurderne i realiteten har styrt selv i snart 30 år. Men folkets røst skal gi de kurdiske lederne enda et argument i forhandlinger med Bagdad.
«Folkeavstemningen er en måte for de irakske kurderne å signalisere intensjonen om å søke uavhengighet på en mer aggressiv måte etter at Den islamske staten (IS) er borte fra Irak, og avstemningen vil trolig gi kurderne mer tyngde i den prosessen», skriver Harvard-forsker Morgan Kaplan og doktorstipendiat Ramzy Mardini ved Universitetet i Chicago i Washington Post.
Folkeavstemningen har møtt kraftig motstand både innenfor og utenfor Irak, men kurderne har så langt nektet å gi etter for presset.
Regjeringen i Irak har fordømt folkeavstemningen som grunnlovsstridig, og det irakske parlamentet har gitt regjeringen fullmakt til å «bevare Iraks enhet med alle midler».
Det er frykt for en ny krig så snart krigen mot IS er vunnet.
Nabolandene i harnisk
Utenfor Irak har nabolandene Iran, Syria og Tyrkia, som alle har en kurdisk minoritet innenfor sine grenser, protestert kraftig. I Tyrkia mente Devlet Bahçeli, lederen for nasjonalistpartiet MHP, at folkeavstemningen burde anses som et grunnlag for krig.
– Å gjennomføre folkeavstemningen «vil ha en pris», truet det tyrkiske utenriksdepartementet i en uttalelse 14. september.
USA: dårlig timing
Også USA, de irakske kurdernes mest trofaste allierte, har motsatt seg en folkeavstemning nå. De er først og fremst bekymret over at det kan utløse stridigheter mellom kurderne og myndighetene i Bagdad, og at dette skal forstyrre innsatsen for å knuse Den islamske staten (IS).
Områdene som kontrolleres av IS i Irak er blitt kraftig redusert det siste året. Men det gjenstår blant annet å ta et område rundt Al-Hawija, som ligger rett sør for den kurdiskkontrollerte byen Kirkuk.
Torsdag 14. september var USAs spesialutsending i Erbil for å møte Massoud Barzani, president i Kurdistans Regionale Myndighet (KRG). Med seg hadde han også representanter for Storbritannia og FN. De la frem et forslag om en utsettelse av folkeavstemningen.
Kurderne sa de skulle vurdere forslaget, men samme dag sa Barzani under et folkemøte at folkeavstemningen ville gå som planlagt, ifølge Reuters.
Samme dag sendte Det hvite hus ut en erklaering at det ikke støtter folkeavstemningen og oppfordret de kurdiske lederne til å avlyse den.
Israel støtter kurderne
Blant de få som har gitt helhjertet støtte til folkeavstemningen, er Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
– Israel støtter den legitime innsatsen til det kurdiske folk for å skape sin egen stat, sa Netanyahu ifølge en uttalelse som ble sendt ut til utenlandske korrespondenter den 13. september.
Israel har helt siden 1960-tallet hatt en diskret militaer-, etterretningsog forretningsmessig forbindelse med kurderne, som de ser som en mulig buffer mot fiendtlig innstilte arabere, ifølge Reuters.
Det er blitt fremstilt som om Israel er de eneste som støtter folkeavstemningen, men også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har i intervjuer omtalt avstemningen i positive vendinger.
Gjør krav på nyvunne områder
Noe av det som bidrar til å øke temperaturen mest i forkant av avstemningen, er at kurderne insisterer på at folk skal få si sin mening også i områder som kurderne har skaffet seg kontrollen over under krigen mot IS.
Aller mest aggresjon er det mot at kurderne insisterer på at også befolkningen i den oljerike byen Kirkuk skal vaere med på folkeavstemningen.