Benyttet plikt

I den første virkelige vårmåneden, nemlig april, ble en politimann i Agder inspirert til å uttrykke seg mer poetisk enn de nøkterne mennesker i den bransjen pleier. Det var en 18-åring som hadde fått førerkort torsdag 30. mars, og natt til søndag 2. april kjørte han så uvørent at det ble inndratt. «Han benyttet seg ikke av vikeplikten», uttalte representanten for politiet. Uttalelsen var gjengitt både i Nettavisen og i Aftenposten, og det var flere lesere som kritiserte ordvalget. Og det er ikke vanlig å si at vi benytter oss av en plikt. Snarere velger vi å gjøre eller oppfylle vår plikt, men kanskje snakker vi heller om å oppfylle våre forpliktelser.

Strengt tatt kan kritikken dermed vaere berettiget, men hendelsen har jo et element av komikk på grunn av den korte varigheten som den unge mannens sjåførstatus fikk. Det er forståelig hvis 18-åringen oppfatter hendelsesforløpet mindre humoristisk enn vi gjør, vi som bare leser om det. Likevel gjør situasjonen det mer forståelig hvis politiet valgte en litt skjev formulering, for det hender da visst at unge bilførere blir så ivrige at de glemmer vikeplikten. Jeg er tilbøyelig til å protokollføre dette under rubrikken kreativ, ikke feilaktig språkbruk.

Vi skal ta enda et eksempel fra transportmidlenes verden. I Skien–Porsgrunn-distriktet er det blitt oppstyr omkring noen busser fordi setene oppleves som nokså ubehagelige. 25. april skrev en av avisene i Grenland: «At de ikke passer en passasjer med normal kroppsbygning, er helt urimelig. Det skulle bare mangle at utstyret er tilpasset publikum.» Forutsatt at skribenten ikke ønsker å briljere med litt ironi, er det sterkt behov for et ‘ikke’ her, så det bør stå: «Det skulle bare mangle at utstyret ikke er tilpasset publikum.» I originalversjonen betyr setningen, uten ‘ikke’, at alt er som det skal når utstyret ikke er tilpasset.