Ytre høyre og ytre venstre på vei mot rekord
Europas fremtid står på spill i Frankrike. Naer halvparten vil stemme radikalt i dag.
De ytterliggående kandidatene – med den sterkt islam- og innvandringskritiske Marine Le Pen og ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon i spissen – kan få halvparten av stemmene ved valget i dag.
En hel verden følger det franske valget tett etter at eksperter, meningsmålere og markeder ble tatt på sengen av både Brexit og Trump.
En seier til ytre høyre eller ytre venstre i Frankrike kan få store konsekvenser for hele Europa.
– Vi venter på at det skal komme en karismatisk politiker med intelligente og gjennomførbare ideer. I stedet er det bare en gjeng med idioter som melder seg på. Det er ingen som overbeviser meg, sier Alexandre Lemos (24) til Aftenposten i den franske byen Besançon.
Ved forrige valg stemte føreskolelaereren på president François Hollande. Denne gangen blir han hjemme.
– De sier at vi som ikke stemmer ikke har rett til å uttale oss, men det er jeg uenig i. Det å ikke stemme er også en måte å uttrykke seg på, sier Lemos.
Få stikker seg ut
Han er ikke alene. I gjennomsnitt rundt 25 prosent av de spurte ved de siste målingene oppgir at de ikke vil stemme ved valget. Om det slår til, vil det bli det nest dårligste valgoppmøtet i nyere fransk historie.
– Slår man sammen hjemmesittere og nølere, er det snakk om 40–50 prosent som ikke hadde noen endelig kandidat før valget. Det gjør usikkerheten veldig stor, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.
Terrorangrepet i Paris torsdag har bidratt til å øke potensialet for overraskelser ytterligere, men det er foreløpig usikkert om det vil få flere eller faerre til å gå og stemme.
Elleve kjemper om plassen
Totalt deltar elleve personer i første valgrunde. De to med størst oppslutning går videre til en avgjørende finalerunde om to uker. Tradisjonelt har kandidaten fra sosialistpartiet og de konservative tatt seg greit videre, men i år er det annerledes.
Hele fire kandidater har en reell sjanse til å nå runde to, ifølge målingene før valget. Disse er (gjennomsnittsoppslutning av siste målinger i parentes):
Marine Le Pen (22 prosent): Den sterkt islam- og innvandringskritiske politikeren som vil ta Frankrike ut av euroen og ha folkeavstemning om EU.
Jean-Luc Mélenchon (19 prosent): Ytre venstrekandidaten som vil trekke Frankrike ut av NATO, endre EU fundamentalt og skattlegge all lønn over 400.000 euro med 100 prosent.
François Fillon (20 prosent): Det konservative partiets kandidat som er blitt hemmet av skandaler etter at det ble kjent at han i mange år har lønnet kona og barna med offentlige midler.
Emmanuel Macron (24 prosent): Sentrumspolitikeren som brøt ut av sosialistpartiet i fjor og hevder han er uavhengig, men som kritiseres for å ville videreføre president Hollandes upopulaere politikk. «Forvirringen er langt større enn entusiasmen før dette valget», konkluderer analytiker Charles Lichfield i analyseselskapet Eurasia Group i en rapport.
Ytterliggående kan ta halvparten
Av de velgerne som har bestemt seg, oppgir nesten 50 prosent at de vil stemme på ytterliggående kandidater som kommunister, antikapitalister, sterke islamkritikere og motstandere av medlemskap i EU og NATO.
Dette er en kraftig økning fra forrige valg da slike radikale partier kapret 33 prosent og skyhøyt over de historiske nivåene til disse partiene, viser en gjennomgang Aftenposten har gjort.
Resultatet i første valgomgang ligger derfor samlet sett an til å bli dårlig for de moderate kreftene i fransk politikk.
– Franskmennenes interesse for politikk er ganske stor, men engasjementet for kandidatene har manglet. Hvis du er i
opprør mot hele systemet, er det mange
alternativer, men jeg tror moderate velgere ikke kjenner seg helt igjen i det tilbudet som er på markedet. Derfor er mange desillusjonerte, sier Orban.
Hvis meningsmålingene har rett og Marine Le Pen går videre til den avgjørende runden, vil førskolelaerer Lemos vurdere å stemme på motkandidaten for å hindre henne i å nå makten. Men om Le Pen skulle bli president, tror både han og kollegaen Joanna Palmitessa (24) at Le Pen vil slite med å få til det hun vil.
– Det samme som skjedde med Trump, vil nok skje her. Han blir stoppet av parlamentet og domstolene, det blir hun også, sier Palmitessa.
Forsker Orban understreker at mange franskmenn fortsatt er kritiske til Le Pen, men at hun delvis har lykkes med å endre partiets fremtoning.
– Tanken på at hun kommer til makten, skremmer ikke like mange lenger. Derfor er det vanskeligere for de mer moderate partiene å mobilisere ved å advare mot henne, sier Orban.
Favoritt etter Fillons fall
Samtidig som ytre høyre har jobbet med å flytte seg inn mot sentrum, har de tradisjonelle kandidatene slitt med å få kampanjene sine til å ta av.
Fillon var storfavoritt inntil han ble rammet av skandaler i vinter og mange velgere flyktet. Dette bidro til at Emmanuel Macron overtok favorittstempelet. Den unge politikeren er blitt sammenlignet med både Tony Blair og Barack Obama. Han fremstiller seg som et liberalt og moderne sentrumsalternativ og som Marine Le Pens naturlige motsats.
I motsetning til under arrangementene med de andre kandidatene, viftes det både med franske flagg og med EU-flagg når Macron entrer scenen på sine møter.
Mens noen av tilhengerne vi møter i Besançon er helt solgt, er andre mer moderate i sin støtte.
– Ingen kandidater er perfekte, jeg er enig i noen ting og uenig i noen ting, men Macron er det beste kompromisset, sier Raphël Champavier (19), som ble plassert på en stol rett ved siden av Macrons talerstol av arrangørene.
Ikke så ille som de andre
Mange er i samme båt som Champavier. Hele 33 prosent av velgerne oppgir at de stemmer på Macron først og fremst fordi han er «den minst ille» av kandidatene, ifølge tall fra meningsmåleren BVA. Dette er en tydelig forskjell fra de tre andre hovedkandidatene. Hos dem er politikken er den klart viktigste årsaken til at velgerne stemmer på dem.
– Endel føler nok at de må stemme Macron for å unngå Le Pen og Fillon. Det fremstår som en plikt, og det dreper noe av engasjementet, sier Orban.
Målingene har også vist at Macrons velgere er blant dem som er minst sikre på valget sitt. Det har gjort ekspertene bekymret for om de faktisk kommer til å stille opp for ham under selve valget, både i første runde og i en mulig finalerunde mot Marine Le Pen.
– Macron kom inn som et frisk pust, men noe av auraen har forsvunnet etter hvert. Han har havnet i den vanskelige klemma mellom høyre og venstre, og endel velgere føler seg utrygge. De klarer ikke å plassere ham, sier Orban.
For førskolelaerer Palmitessa er Macron uspiselig.
– Jeg liker ikke personligheten hans i det hele tatt. Han mangler karisma, og det er viktig for meg. Han fremstår litt som Hollande. Jeg er redd han blir like svak og dvask, sier Palmitessa, som har tvilt seg frem til at hun skal stemme på ytre venstres Mélenchon.
Macron-tilhenger Champavier erkjenner at kandidaten hans kan komme til å føre en politikk som ligner den til Hollande, men mener det er til å leve med.
– Det tar tid å gjøre landet til et bedre sted. Jeg tror heller ikke Macron vil få alle i arbeid i løpet av fem år. Folk må slutte å vente på politikeren som kommer ned fra himmelen og redder verden. Han finnes ikke.
Folk må slutte å vente på politikeren som kommer ned fra himmelen og redder verden. Han finnes ikke.
Raphël Champavier (19)