Varangerhus opp
Da kvenene bosatte seg rundt Varangerfjorden, bygde de det som etterhvert har fått navnet Varangerhus. Dette var et kombinasjonshus med fjøs og boligdel under samme tak.
– Da kvenene begynte å bygge hus langs Varangerfjorden på begynnelsen av 1800 – tallet, tok de med seg lokale byggeskikker fra der de utvandret fra, og tilpasset husene sine klimaet her nord, sier Kaisa Maliniemi ved Varanger Museum.
De hentet inspirasjon fra den samiske fellesgammen som fantes her, og kombinasjonshusene i russisk-karelsk område. Kontaktene til Varanger var tett gjennom pomorhandel, fiske og migrasjon.
– Materialene de brukte til å bygge med kunne vaere rekved, men også importert tømmer fra pomorhandelen. Noe kom nok også fra tømmerdriften i Sør-Varanger og Finland. Alt ble brukt til å bygge hus, sier Maliniemi og forklarer at gjenbruk og nybruk av tømmer gjør det vanskelig å datere sikker årgang når man skal årringdatere husene.
Utvikling
Etterhvert som årene gikk og økonomien ble bedre, ble husene gjerne utvidet, og de kunne endre form fra en type Varangerhus til en annen. Det typiske Varangerhuset hadde kun en etasje i opprinnelsen, men med bedre økonomi ble husene utvidet og noen fikk bygd på en loftsdel.
Det finnes flere ulike variasjoner innenfor de fire hovedtypene av Varangerhus. De fleste inneholdt en boligdel, en fjøsdel, sjå, lagringsrom, og i noen tilfeller også en badstu.
– Husene var veldig praktiske. Ved å bygge hus og fjøs i lag sparte man på byggematerialene og man kunne utnytte varmen fra dyrene i fjøset. Man trengte heller ikke å gå ut i all slags vaer for å mate dyrene, sier Maliniemi.
Fire ulike hustyper
Da husene ble bygd hadde de ikke navnet Varangerhus. Det begrepet kom under prosjektet Varangerregistreringen som ble ledet av konservator Håvard Dahl Bratrein ved Tromsø museum på 1970 - tallet. Det ble da lansert fire hovedtyper av Varangerhuset.
Type en innenfor Varangerhus ble bygget som langhus. De hadde et langstrakt møne, med bolig i den ene enden og fjøs i den andre enden. Blant type en hus finner vi de første husene som ble bygget langs Varangerfjorden på begynnelsen av 1800 – tallet.
Type to husene er L eller T formet der fjøsdelen av huset enten ble bygd midt på langsiden av huset (T- form) eller det ble bygd på hjørnet av huset (L- form). Både hus og fjøsdel hadde hver sine saltak, og fjøstaket hadde et møne som gikk på tvers av boligdelen.
Type tre husene kunne ha fjøsdelen på langsiden av huset. Fjøsdelen hadde gjerne skråtak/ pulttak. Fjøset kunne også ligge på hjørnet av langsiden av boligen.
Type fire huset er det nyeste av Varangerhusene. Det hadde bolig og fjøs i hvert sitt hus med hver sine tak plassert ved siden av hverandre med en felles gang.
Denne hustypen er kjent fra rundt 1920 – tallet og opp til etterkrigstiden.
Vil bygge Varangerhus
På Varanger museum treffer vi mor og datter Gerd Aase (Trondheim) og Hanne Rimala Herfjord (Røros), de er ute for å søke råd og se på de ulike typene Varangerhus.
– Vi skal bygge et Varangerhus på Skallelvnesset der faren min har vokst opp sier Gerd Aase.
Byggesøknaden er levert kommunen og skal opp til behandling i mars.
– Vi syns Varangerhus er et fint og praktisk hus med mange variasjonsmuligheter. Man kan få til mye av et hus, sier Hanne som syns det er viktig å ta vare på sjela til Skallelv.
Mor og datter har sett seg ut et hus av type fire da det vil vaere mest praktisk for dem.
– Byggestart skjer straks vi får godkjenninga, så forhåpentligvis ganske snart etter møtet, sier Gerd Aase forhåpningsfull.
Økonomisk besparing
Selv om det er kvenene som saerlig knyttes til husene vi i dag kaller Varangerhus, ble de etterhvert både bygd og bebodd av alle etniske grupper på nordsiden av Varangerfjorden. De siste husene ble bygd på 1960 - tallet.
Kombinasjonshus med folk og dyr under samme tak, har blitt bygd i ulike former over hele verden. Et saertrekk ved Varangerhus er den indre forbindelsen med en mellomgang mellom bolig og fjøs på samme plan.
På noen eldre hus brukte de skrå labanker som holdt dørene sammen, og mange hus hadde skråstilte vindusbrett. Huset hadde heller ikke full kjeller.
Selve utformingen på huset er et resultat av flerkulturelle kontakter. Huset var funksjonelt bygd, og det var tilpasset klima og økonomi. Husene fikk etterhvert som økonomien bedret seg vindu både i døren og over døren, dette ga en lysere gang. De dekorerte og så inngangspartiene med fint håndverk.
– De la flid i at ting både skulle se fint ut og samtidig vaere praktisk, og inngangen var jo der man ønsket folk velkommen inn i huset, og den ønsket man at skulle vaere fin, sier Kristiansen.
Ved å bygge hus og fjøs i ett så sparte man en yttervegg, det ble lettere adkomst til fjøset, og man fikk varmen fra dyra som var i samme huset.
– Det var nok ikke mindre snøstormer på den tiden, og det kunne jo skje at man gikk seg vill på vei til fjøset som lå ti meter unna fordi man ikke så noe som helst, da var det praktisk med hus og fjøs i ett, sier konservator ved Varanger museum, Tove Kristiansen.
Da kvenene kom og begynte å bygge husene, bygde de husene i naerhet til vann. Fiske var en viktig naering og det var viktig at husene ikke lå for langt unna sjøen.
– Vann var en viktig faktor på den tiden. I Skallelv er landsbystrukturen bygd opp langs elva. Fronten av huset vender gjerne mot elva, også har de slåttemark og utmark på baksiden av huset, sier Kristiansen, og forklarer at det er en typisk landsbystruktur man ser i Karelen.
Ulike vekststeder
I utstillingen Varangerhus ved Varanger museum, kan man se en film om dendrokronologiske undersøkelser som sporer tømmerets alder og vekststeder. I filmen blir det tatt prøver av Harjogården i Skallelv. En av prøvene kan dateres til 1863, og tømmeret spores til området ved Arkhangelsk. Vi får også vite at selv om en planke kommer fra et område, så trenger ikke de andre plankene å komme fra samme områ-